Krav til bedriftshelsetjeneste og hvem som må ha godkjent BHT
Krav til bedriftshelsetjeneste gjelder når risikoen tilsier det og for næringene i forskriften § 13-1. BHT må være godkjent av Arbeidstilsynet.
Krav til bedriftshelsetjeneste
Krav til bedriftshelsetjeneste gjelder når risikoforholdene tilsier det, og for virksomheter i næringene oppført i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-1. Arbeidsgiveren skal bruke en BHT godkjent av Arbeidstilsynet til forebyggende arbeidsmiljøarbeid (arbeidsmiljøloven § 3-3, forskriften kapittel 13).
Hva er bedriftshelsetjeneste?
En bedriftshelsetjeneste (BHT) er fagkyndig, rådgivende hjelp til det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Etter § 3-3 skal den bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalget og verneombudet. Den skal også ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål (arbeidsmiljøloven § 3-3).
Ansvaret for arbeidsmiljøet blir likevel hos arbeidsgiveren. BHT gir råd og hjelp, men den tar ikke over ansvaret (Arbeidstilsynet om BHT).
BHT er heller ingen generell legetjeneste. Arbeidstilsynet skriver at en avtale om legebesøk når ansatte blir syke, ikke er godkjent bedriftshelsetjeneste etter loven (Arbeidstilsynet).
Hvem må ha bedriftshelsetjeneste?
Bransjelisten er ikke det eneste grunnlaget for plikten. Arbeidsgiveren skal knytte godkjent BHT til virksomheten dersom risikoforholdene tilsier det. Dette vurderer dere som en del av det systematiske HMS-arbeidet, og det gjelder i alle bransjer. Dere skal ikke vente på et pålegg før dere handler (arbeidsmiljøloven § 3-3, Arbeidstilsynet).
Næringslisten i § 13-1 andre ledd gir et selvstendig grunnlag for plikten. Virksomheter i de oppførte næringene skal være tilknyttet en godkjent BHT (forskriften kapittel 13). I tillegg kan Arbeidstilsynet pålegge tilknytning der det er særlig behov (Arbeidstilsynet).
Plikten etter arbeidsmiljøloven § 3-3 er knyttet til risiko, ikke en bestemt ansattgrense.
Utvalgte næringer på listen
Tabellen viser noen eksempler fra den gjeldende listen. Den er ikke fullstendig, og flere av kodene gjelder bare en del av en sektor.
| Virksomhet | Kode og avgrensning |
|---|---|
| Skogbruk | 02 |
| Akvakultur og tilknyttede tjenester | 03.2 og 03.3, ikke hele 03 |
| Nærings- og nytelsesmidler | 10 |
| Kjemikalieproduksjon | 20 |
| Farmasøytisk produksjon | 21 |
| Bygg og anlegg | 41, 42 og oppførte undergrupper i 43 |
| Landtransport og rørtransport | 49 |
| Hoteller | 55.1, ikke all overnatting |
| Rengjøringsvirksomhet | 81.2 |
| Førskoleundervisning og barnehager | 85.1 |
| Sykehus, lege- og tannlegetjenester | 86.1 og 86.2 |
| Frisering og barbering | 96.21 |
Kilder: forskriften kapittel 13 og endringsforskrift 7. oktober 2025. Sjekk alltid den fullstendige § 13-1 for deres egen kode og faktiske aktivitet.
Nye næringskoder fra 2025
Ny standard for næringskoder gjaldt fra 1. september 2025. Listen i § 13-1 ble endret 7. oktober 2025 og trådte i kraft samme dag (endringsforskriften). Ifølge Arbeidstilsynet innfører kodeoppdateringen ingen nye plikter (Arbeidstilsynet).
Overgangen har noen fallgruver. Arbeidstilsynets kommentar til § 13-1 har særskilte unntak etter kodebyttet. Arbeid som etter gammel kode 56.102 var gatekjøkken, eller etter 56.210 var catering, omfattes ikke av bransjeplikten under 56.11 og 56.22. Arbeid som etter 03.111 var hav- og kystfiske, eller etter 03.120 var ferskvannsfiske, omfattes ikke under ny kode 03.3 (Arbeidstilsynets kommentar til forskriften).
Ny kode alene avgjør derfor ikke bransjeplikten. Et unntak fra listen fjerner heller ikke den risikobaserte plikten etter § 3-3.
Hva skal bedriftshelsetjenesten hjelpe med?
Etter § 13-2 skal arbeidsgiveren sørge for at BHT bistår med:
- kartlegging av arbeidsmiljøet og helserisiko
- forebyggende tiltak
- fysiske og organisatoriske endringer
- retningslinjer for kjemikalier, maskiner, utstyr og arbeidsprosesser
- nødvendig arbeidsrelatert helseovervåking
- individuell tilrettelegging
- relevant informasjon og opplæring
- henvendelser fra arbeidstakere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg
Kilde: forskriften kapittel 13.
Helseovervåking skal være begrunnet i regelverk, arbeidshelsehensyn eller en risikovurdering. Årlige helsesjekker av alle ansatte er ikke et generelt krav (§ 13-2).
Tjenester utover den lovpålagte bistanden er tillegg. Omfanget skal skilles ut og dokumenteres, for eksempel i leveransebeskrivelsen (Arbeidstilsynet, forskrift om administrative ordninger § 2-4). Generelle lege- og velværetjenester oppfyller ikke BHT-pliktene.
Dokumentasjon: planer og årsrapporter
§ 13-3 sier at arbeidsgiveren, i samarbeid med BHT, skal utarbeide:
- planer og årsrapporter for bistanden
- periodevise meldinger og resultater fra kartlegginger, risikovurderinger og målinger, med helsefarlige forhold, tiltak og resultater
- rutiner for oppfølgingsplaner og tilrettelegging
Dette er en del av det systematiske HMS-arbeidet (forskriften kapittel 13).
Arbeidstilsynet sier at planene skal være periodevise og konkrete, med neste år som eksempel, ikke som pålagt planperiode (Arbeidstilsynet). Planlegg bistanden ut fra risikoen dere har kartlagt.
Slik sjekker dere at BHT er godkjent
BHT som bistår etter kapittel 13, må være godkjent av Arbeidstilsynet. Godkjenningen krever at tjenesten kan gi forebyggende og risikobasert bistand, har et kvalitetssystem og har tverrfaglig kompetanse (forskrift om administrative ordninger § 2-2). Arbeidstilsynet gir godkjenningen for fem år, og kan trekke den tilbake hvis kravene ikke lenger er oppfylt, eller hvis de ikke blir oppfylt innen en fastsatt frist (§ 2-5).
Dere finner leverandøren i Arbeidstilsynets register over bedriftshelsetjenester. Søk på navn eller organisasjonsnummer (Arbeidstilsynet om godkjente BHT).
Registeret viser også virksomheter med status «Ikke godkjent». Et navnetreff er derfor ikke nok til å bekrefte godkjenning. Les statusen, og kontroller at organisasjonsnummeret er det samme som hos avtaleparten deres. En leverandør som har søkt om fornyelse, står som godkjent mens søknaden behandles (Arbeidstilsynet om godkjenning).
Hva koster bedriftshelsetjeneste?
Virksomheten betaler selv for BHT (Arbeidstilsynet). Be leverandøren oppgi pris og omfang for deres virksomhet, og be om et tilbud som beskriver den konkrete bistanden etter kartleggingen.
Hold den lovpålagte bistanden adskilt fra tilleggstjenester, slik at dere kan sammenligne tilbud og se hva dere faktisk betaler for. Den billigste avtalen hjelper lite hvis den ikke dekker oppgavene i § 13-2.
Vanlige feil ved BHT-avtaler
En signert avtale er ikke nok alene. Et medlemskap eller en passiv avtale oppfyller ikke kravet hvis BHT aldri kartlegger noe, gir råd eller bidrar til planene. Plikten gjelder bruk av tjenesten, og bruken skal vises i planer, årsrapporter og oppfølging etter § 13-3 (forskriften kapittel 13).
En annen feil er å la BHT bli den som "eier" arbeidsmiljøet. Tjenesten skal bistå og være faglig uavhengig, mens arbeidsgiveren fortsatt har ansvaret (arbeidsmiljøloven § 3-3).
Bruk den gjeldende næringslisten, ikke gamle kodeoversikter eller leverandørnotater.
Sjekkliste for arbeidsgiveren
- Finn næringskoden og den faktiske aktiviteten, og sammenlign med § 13-1.
- Vurder risikoen uansett om dere står på listen.
- Kontroller leverandørens status og organisasjonsnummer i Arbeidstilsynets register.
- Avtal bistand som svarer til risikoen dere har kartlagt.
- Lag planer og årsrapporter sammen med BHT, og følg dem opp.
Rettslig grunnlag: forskriften kapittel 13 og Arbeidstilsynet om godkjente BHT.
RegAffairs AI har samlet bransjelisten og oppgavene i § 13-2, med lenker til Lovdata, i svaret på hvilke virksomheter som må ha bedriftshelsetjeneste.