Forurenset jord etter norske normer
Når regnes jord som forurenset etter norske normverdier?
Etter forurensningsforskriften kapittel 2 er jord forurenset når konsentrasjonen av et helse- eller miljøfarlig stoff er høyere enn normverdien for stoffet i vedlegg 1. Jord regnes også som forurenset hvis den inneholder andre helse- og miljøfarlige stoffer som en risikovurdering viser at «må likestilles med disse» (§ 2-3 bokstav a).
Approach: Jeg brukte forurensningsforskriften (FOR-2004-06-01-931) kapittel 2 og vedlegg 1 slik de står på Lovdata. Miljødirektoratets normverditabell i datasettene svarte ikke denne gangen, så tallene under er hentet direkte fra forskriftsteksten.
Definisjonen i § 2-3 bokstav a: tre regler
- Hovedregelen: Forurenset grunn er «jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn, jf. vedlegg 1». Det er altså verdier over normverdien som teller. Står et stoff ikke i tabellen, kan det likevel gjøre grunnen forurenset hvis en risikovurdering likestiller det med stoffene i vedlegget.
- Unntak for naturlig bakgrunnsnivå: Grunn der uorganiske stoffer (for eksempel metaller) ikke er høyere enn det lokale, naturlige bakgrunnsnivået der terrenginngrepet skal skje, «skal likevel ikke anses for forurenset». Unntaket gjelder bare uorganiske stoffer.
- Syredannende grunn: Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan forurense i kontakt med vann og/eller luft, «regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert». Her må det altså dokumenteres at grunnen ikke er forurenset.
Kilde: § 2-3 på Lovdata
Normverdiene i vedlegg 1 (mg/kg)
Tabellen har 58 stoffer og parametere:
| Gruppe | Stoff: normverdi |
|---|---|
| Metaller | Arsen 8; Bly (uorganisk) 60; Kadmium 1,5; Kvikksølv 1; Kobber 100; Sink 200; Krom (III) 50 (tot); Krom (VI) 2; Nikkel 60; Cyanid fri 1 |
| PCB | ∑7PCB 0,01 |
| Klorerte pesticider | Lindan 0,001; DDT 0,04 |
| Klorerte benzener | Monoklorbenzen 0,03; 1,2-diklorbenzen 0,1; 1,4-diklorbenzen 0,07; 1,2,4-triklorbenzen 0,05; 1,2,3-triklorbenzen 0,01; 1,3,5-triklorbenzen 0,01; 1,2,4,5-tetraklorbenzen 0,05; Pentaklorbenzen 0,1; Heksaklorbenzen 0,01 |
| Flyktige halogenerte hydrokarboner | Diklormetan 0,06; Triklormetan 0,02; Trikloreten 0,1; Tetraklormetan 0,02; Tetrakloreten 0,01; 1,2-dikloretan 0,01; 1,2-dibrometan 0,004; 1,1,1-trikloretan 0,1; 1,1,2-trikloretan 0,01 |
| Fenoler og klorfenoler | Fenol 0,1; Sum mono,di,tri,tetra klorfenol 0,06; Pentaklorfenol 0,006 |
| PAH | ∑16 PAH 2; Naftalen 0,8; Fluoren 0,8; Fluoranten 1; Pyren 1; Benso(a)pyren 0,1 |
| BTEX | Benzen 0,01; Toluen 0,3; Etylbenzen 0,2; Xylen 0,2 |
| Alifatiske hydrokarboner | C5-C6 7; >C6-C8 7; >C8-C10 10; >C10-C12 50; >C12-C35 100 |
| Tilsetningsstoffer til bensin og oljeprodukter | MTBE 0,2; Tetraetylbly 0,001 |
| Bromerte flammehemmere | PBDE-99 0,08; PBDE-209 0,002 |
| PFOS-forbindelser | PFOS 0,1 |
| Ftalater | Di(2-etylheksyl)ftalat 2,8 |
| Dioksiner/furaner | 0,00001 |
| Organiske tinnforbindelser | TBT 0,015; TPHT 0,015 |
Vedlegget er sist endret ved forskrift 22. juni 2009 nr. 827 (i kraft 1. juli 2009) og forskrift 26. februar 2013 nr. 1055 (i kraft 1. juni 2013). Kilde: Vedlegg 1 på Lovdata
Hva normverdiene betyr i praksis
- Når reglene gjelder: Kapittel 2 gjelder terrenginngrep der grunnen kan være forurenset, for eksempel fordi det har vært virksomhet der tidligere, fordi forurensede masser er kjørt inn, eller av andre grunner. Mudring og dumping etter kapittel 22 er unntatt (§ 2-2).
- Undersøkelser: Er det mistanke om forurensning, skal tiltakshaver undersøke grunnen. Som et minimum må det avklares om normverdiene er overskredet (§ 2-4).
- Over normverdi: Da gjelder kravene til tiltak og tiltaksplan (§ 2-5, § 2-6). Tiltakshaveren må sørge for at grunnen enten ikke lenger er forurenset, eller at stedsspesifikke akseptkriterier er oppfylt. Akseptkriteriene bygger på en risikovurdering ut fra hvordan eiendommen skal brukes (§ 2-3 bokstav d). Forurensede masser som fjernes, skal leveres til et godkjent mottak. Tiltaksplanen sendes til kommunen.
Normverdien avgjør altså bare om grunnen er forurenset. Hvilket nivå som kan bli liggende igjen, bestemmes av akseptkriteriene for den planlagte bruken.
Hva er forskjellen på normverdier og tilstandsklasser?
Normverdiene er grensen i forurensningsforskriften for om jorda er forurenset i det hele tatt. Tilstandsklassene er Miljødirektoratets veiledende skala i fem trinn, som viser hvor forurenset jorda er og hvor mye forurensning som kan bli liggende igjen ved ulik arealbruk. Normverdien er øvre grense for tilstandsklasse 1. Alt over normverdien fordeles på klassene 2 til 5.
Approach: Normverditabellen i datasettene svarte ikke denne gangen, og den inneholder uansett ikke tilstandsklassene. Jeg brukte derfor Miljødirektoratets nettside om tilstandsklasser og tilstandsklassetabellen, sammen med forskriftsteksten fra forrige svar.
Forskjellen i korte trekk
| Normverdier | Tilstandsklasser | |
|---|---|---|
| Hjemmel | Forurensningsforskriften kap. 2, vedlegg 1 (forskrift) | Miljødirektoratets veiledning (TA 2553/2009), beskrevet som «veiledende» |
| Hva den svarer på | Er grunnen forurenset? (konsentrasjon som «overstiger» normverdien, § 2-3 a) | Hvor forurenset er grunnen, og er nivået akseptabelt for den planlagte bruken? |
| Inndeling | Én grenseverdi per stoff (58 stoffer og parametere) | Fem intervaller per stoff, i mg/kg TS |
| Grunnlag | Faglige vurderinger av stoffdata og toksikologi | En forenklet risikovurdering av menneskers helse, knyttet direkte til arealbruk |
| Rettsvirkning | Over normverdien gjelder kravene om undersøkelse, tiltak og tiltaksplan | Brukes som utgangspunkt for akseptkriterier for gjenværende forurensning, sammen med risikovurdering |
De fem tilstandsklassene
| Klasse | Tilstand | Øvre grense styres av |
|---|---|---|
| 1 | Meget god | Normverdi |
| 2 | God | Helsebaserte akseptkriterier |
| 3 | Moderat | Helsebaserte akseptkriterier |
| 4 | Dårlig | Helsebaserte akseptkriterier |
| 5 | Svært dårlig | (står tomt i tabellen) |
Eksempler fra tabellen (mg/kg):
| Stoff | Kl. 1 | Kl. 2 | Kl. 3 | Kl. 4 | Kl. 5 |
|---|---|---|---|---|---|
| Arsen | 8 | 8–20 | 20–50 | 50–600 | 600–1 000 |
| Bly | 60 | 60–100 | 100–300 | 300–700 | 700–2 500 |
| Kadmium | 1,5 | 1,5–10 | 10–15 | 15–30 | 30–1 000 |
| Benzo(a)pyren | 0,1 | 0,1–0,5 | 0,5–5 | 5–15 | 15–50 |
| PAH16 | 2 | 2–8 | 8–50 | 50–150 | 150–2 500 |
| PCB7 | 0,01 | 0,01–0,5 | 0,5–1 | 1–5 | 5–50 |
| Benzen | 0,01 | 0,01–0,015 | 0,015–0,04 | 0,04–0,05 | 0,05–1 000 |
For de fleste stoffene i tabellen er klasse 1 lik normverdien i vedlegg 1, for eksempel arsen 8, bly 60 og PCB7 0,01. Tabellen har færre stoffer enn vedlegg 1. Nikkel er et avvik: klasse 1 er oppgitt som 60, mens klasse 2 er oppgitt som 30–135.
Hvordan klassene brukes etter arealbruk
| Arealbruk | Toppjord (<1 m) | Dypere jord (>1 m) |
|---|---|---|
| Boligområder | Klasse 1–2 | Klasse 1–3; klasse 4 hvis en risikovurdering godtar det |
| Sentrumsområder, kontor og forretning | Klasse 1–3 | Klasse 1–3; klasse 4–5 med risikovurdering |
| Industri- og trafikkareal | Klasse 1–3; klasse 4 med risikovurdering av spredning | Klasse 1–3; klasse 4–5 med risikovurdering |
Landbruksjord, skog, naturområder og friluftsområder dekkes ikke av klassene og må vurderes særskilt.
I praksis
- Normverdien avgjør om forskriften slår inn. Over normverdien er jorda forurenset (klasse 2 eller høyere), og kapittel 2 gjelder.
- Tilstandsklassen avgjør hvor mye som kan bli liggende. Ved for eksempel 40 mg/kg arsen er jorda forurenset (over normverdien 8) og havner i klasse 3. Det er for høyt for toppjord i et boligområde (klasse 1–2), men innenfor for toppjord i sentrums- og industriområder (klasse 1–3).
- Begge er under revisjon. Miljødirektoratet skriver at dagens normverdier i forskriften og dagens tilstandsklasser i TA 2553/2009 «vil være gjeldende» inntil revisjonen er ferdig.
Kilder: