Avfallsforskriften innhold

Kapittel 11 i avfallsforskriften gjelder oppbevaring, transport og håndtering av farlig avfall. Avfall er farlig når det «skal klassifiseres som farlig» etter avfallslisten i vedlegg 1 eller farekriteriene i vedlegg 2. Kapitlet gir regler om forsvarlig oppbevaring og forbud mot sammenblanding, krav om tillatelse med unntak, leveringsplikt (over 1 kg, minst én gang per år), kommunenes mottaksplikt, deklarering og transport.

Approach: Datasettene jeg kan søke i, har ikke avfallsforskriften. Alt under er derfor lest ord for ord fra den konsoliderte teksten av kapittel 11 på Lovdata, §§ 11-1 til 11-18 og innledningen til vedlegg 1.

Hjemmel og EØS: Kapitlet er fastsatt med hjemmel i forurensningsloven §§ 20, 29 og 31. Det gjennomfører direktiv 2008/98/EF (som endret ved forordning (EU) nr. 1357/2014) og avfallslistevedtaket 2000/532/EF med endringer, blant annet vedtak (EU) 2014/955.

Paragraf for paragraf

§	Innhold
11-1 Formål	Farlig avfall skal tas hånd om slik at det ikke skaper forurensning eller skade på mennesker eller dyr, eller fare for dette.
11-2 Virkeområde og definisjon	Farlig avfall er avfall som skal klassifiseres som farlig etter vedlegg 1 (a) eller vedlegg 2 (b). Mer om denne paragrafen under tabellen.
11-3 Definisjoner	«Farlige stoffer» er stoffer som skal klassifiseres som farlige etter CLP (forordning (EF) nr. 1272/2008 artikkel 3). «Håndtering» omfatter mottak, gjenvinning og sluttbehandling, men ikke lagring i påvente av levering hos virksomheten som selv har generert avfallet.
11-4	Opphevet.
11-5 Forsvarlig oppbevaring	Alle som oppbevarer, transporterer eller håndterer farlig avfall, «skal» treffe nødvendige tiltak. Farlig avfall «skal ikke blandes sammen med annet avfall». Ulike typer farlig avfall skal ikke blandes dersom det kan gi fare for forurensning eller skape problemer for den videre håndteringen. Håndterere og ervervsmessige transportører skal på forespørsel vise skriftlig dokumentasjon på kompetanse. For transport gjelder forskrift om landtransport av farlig gods (FOR-2009-04-01-384) så langt den rekker.
11-6 Tillatelse	Den som håndterer farlig avfall, «skal ha tillatelse etter forurensningsloven § 11». Anlegg for mottak og mellomlagring skal i tillegg oppfylle kravene i vedlegg 4. For kommunale mottak under § 11-7 bokstav e gjelder i stedet vedlegg 3, men vedlegg 4 nr. 4 om finansiell sikkerhet gjelder også for dem.
11-7 Unntak fra tillatelse	Seks unntak, se egen liste under tabellen.
11-8 Leveringsplikt	Se eget avsnitt under.
11-9 Konkurs	Bostyrer plikter straks å melde til statsforvalteren hvilke typer og mengder farlig avfall som blir etterlatt, når det totalt er mer enn 1 kg.
11-10 Kommunenes ansvar	Kommunen skal sørge for tilstrekkelig mottak for husholdninger og virksomheter med mindre mengder. Plikten gjelder inntil 1000 kg totalt per år per avfallsbesitter. Husholdninger skal ikke betale ved levering; kostnadene dekkes over avfallsgebyret.
11-11 Husholdningenes opplysningsplikt	Husholdninger skal så langt det er mulig opplyse om avfallets innhold og egenskaper, og emballasjen må merkes tydelig.
11-12 Deklarasjonsplikt for virksomheter	Virksomheten skal fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet. Emballasjen skal merkes med skjemaets løpenummer, og merkingen må tåle fysiske og klimatiske påvirkninger. Brukes ekstern transportør, inntrer plikten når avfallet leveres til transportøren. Skipsavfall deklareres av havneansvarlig etter forurensningsforskriften kap. 20. Ved direkte eksport gjelder kapittel 13 i stedet.
11-13 Plikter for håndterer	Håndtereren skal påse at mottatt avfall er deklarert, og at skjemaet følger med ved viderelevering. Den som først mottar avfallet, skal kontrollere deklarasjonen og sende den til Miljødirektoratet senest den 15. i måneden etter. Det kan kreves gebyr for deklarasjon.
11-14 Transport	Virksomheter har ikke lov til å transportere farlig avfall uten at utfylt deklarasjonsskjema følger med. Dette gjelder ikke når virksomheten som har generert avfallet, transporterer selv. Avfallet skal videreleveres uten opphold på mer enn 24 timer. Skipsavfall etter forurensningsforskriften kap. 20 er unntatt.
11-15 Forholdet til andre regler	Kapitlet gjelder med mindre noe annet er særskilt bestemt i andre kapitler eller forskrifter.
11-16 Myndighet	Miljødirektoratet gir tillatelse til og fører tilsyn med behandlingsanlegg, med unntak av kverning av impregnert trevirke. Statsforvalteren gir tillatelse til og fører tilsyn med mottak, mellomlagring og kverning av impregnert trevirke, og fører tilsyn med alle andre.
11-17 Unntak	Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak, men ikke i strid med EØS-avtalen eller andre internasjonale avtaler.
11-18 Overgangsregler	For mottak og mellomlagring med tillatelse gitt før 1. januar 2016 gjaldt vedlegg 4 nr. 4 om finansiell sikkerhet fra 1. januar 2018. Sikkerheten skulle sendes statsforvalteren innen 1. juli 2016. De øvrige kravene i vedlegg 4 gjaldt fra 1. januar 2017.

Mer om § 11-2

• Avfallsbesitter har ansvaret for å vurdere om avfallet er omfattet.
• For avfall som verken er angitt som farlig i avfallslisten eller nevnt i vedlegg 1 nr. 3 annet ledd, gjelder ansvaret bare så langt besitteren «mistenker eller burde mistenke» at det er farlig etter vedlegg 2.
• Hvis besitteren kan dokumentere at avfallet ikke har farlige egenskaper etter vedlegg 2 nr. 2, kan Miljødirektoratet bestemme at det likevel ikke regnes som farlig.
• Eksplosjonsfarlig avfall (underkapittel 1601 og 1604, eller HP 1 og HP 15) følger forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff i stedet for §§ 11-5 til 11-18.

Unntak fra tillatelseskravet (§ 11-7)

Det trengs ikke tillatelse etter § 11-6 for:

• a) virksomheter som har tillatelse til å håndtere farlig avfall fra egen virksomhet
• b) gjenvinning av eget farlig avfall innenfor bedriftens område, dersom det ikke gir fare for forurensning
• c) forhandleres mottak av farlig avfall fra tilsvarende produkter som de selger
• d) mottak av farlig avfall fra skip, med lagringskapasitet på maksimalt 50 tonn
• e) kommunale mottak med lagringskapasitet på maksimalt 50 tonn; de kan ta imot inntil 1500 kg per år per avfallsbesitter og skal drives etter vedlegg 3
• f) forhandlere som mottar mindre mengder batterier, og aktører med avtale med et returselskap etter kapittel 3

Leveringsplikt (§ 11-8)

• Farlig avfall skal leveres til noen som kan håndtere det etter §§ 11-6 og 11-7, eller eksporteres etter kapittel 13.
• Avfallet skal leveres «minst 1 gang pr. år». Plikten inntrer ikke før den totale mengden er over 1 kg.
• Plikten inntrer straks ved nedleggelse eller driftsstans på mer enn 3 måneder.
• Når det renses lagertanker, er det virksomheten som disponerer tanken, som har leveringsplikten.
• Brukes ekstern transportør, må det foreligge en leveringsavtale med anlegget for at plikten skal være oppfylt.
• Den som har leveringsplikt, skal ha skriftlig dokumentasjon på hvor avfallet er levert, og oppbevare den i minst tre år.

Vedleggene

• Vedlegg 1 (avfallslisten, EAL): Avfallskoder merket med stjerne er farlige. For «speilkoder», der det finnes både en stjernemerket og en umerket kode, er avfallet bare farlig hvis innholdet av farlige stoffer gjør det farlig etter vedlegg 2 nr. 2. Det er også farlig hvis innholdet av nærmere angitte POP-er (blant annet PCDD/PCDF, PCB, DDT, dekabromdifenyleter og heksabromsyklododekan) er lik eller høyere enn grenseverdiene i vedlegg 2 nr. 3. Avfallet skal identifiseres med koder fra kapittel 01-12 og 17-20 først, deretter 13-15 og til slutt 16. Koder som ender på 99, brukes bare når ingen andre passer.
• Vedlegg 2: kriterier for når avfall er farlig.
• Vedlegg 3: krav til kommunale mottak.
• Vedlegg 4: minstekrav til anlegg for mottak og mellomlagring.

Innholdet i vedlegg 2 til 4 har jeg ikke lest i detalj. Si fra hvis du vil ha farekriteriene og grenseverdiene i vedlegg 2 eller kravene til mottaksanlegg i vedlegg 4 gjennomgått.

Kapittel 9 i avfallsforskriften (§§ 9-1 til 9-16 med vedlegg I-III) gjelder alle deponier. Det setter krav til hva som ikke kan deponeres, hvilke deponikategorier som finnes, tillatelse, finansiell sikkerhet, mottakskontroll, registrering, rapportering, overvåking og avslutning med etterdrift. Vedlegg II har de konkrete mottakskriteriene og grenseverdiene for utlekking.

Approach: Datasettene jeg kan søke i, har EUs deponidirektiv, men ikke den norske avfallsforskriften. Alt under er derfor lest ord for ord fra kapittel 9 på Lovdata. Lenken til kapittel 9 og 11 i forrige svar var feil: kapittel 9 ligger på adressen over.

Hjemmel og EØS: Kapitlet er fastsatt med hjemmel i forurensningsloven §§ 9, 11, 12, 16, 20 og 31. Det gjennomfører direktiv 1999/31/EF, endret ved vedtak 2003/33/EF og direktiv (EU) 2018/850.

Paragraf for paragraf

§	Innhold
9-1 Formål	Deponering skal skje forsvarlig og kontrollert, slik at skade på miljø og helse forebygges eller reduseres så langt det er mulig.
9-2 Virkeområde	Gjelder alle deponier, også interne deponier der avfallsprodusenten selv disponerer avfallet på produksjonsstedet. Vedlegg II gjelder også for avfallsprodusenten. Kapitlet gjelder også for lagring i mer enn ett år før sluttbehandling, eller mer enn tre år før gjenvinning eller behandling. Seks unntak, se under tabellen.
9-3 Definisjoner	Blant annet ordinært, inert og stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall, og «lett forurensede masser» (masser som oppfyller utlekkingskriteriene i vedlegg II tabell 2.1.1 og 2.1.2). Kommunen regnes som avfallsprodusent for innsamlet husholdningsavfall. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet. Miljødirektoratet er myndighet for deponier for farlig avfall, og for bedriftsinterne deponier når bedriftens primære virksomhet krever tillatelse fra Miljødirektoratet.
9-4 Forbud	Se eget avsnitt.
9-5 Kategorier	Ethvert deponi «skal» klassifiseres som kategori 1 (farlig avfall), kategori 2 (ordinært avfall) eller kategori 3 (inert avfall og lett forurensede masser).
9-6 Hva hver kategori kan ta imot	Alt avfall «skal behandles før deponering». Det gjelder ikke når behandling ikke kan fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme gjenvinningstiltak og redusere helse- og miljøskadene. Kategori 1 tar bare farlig avfall. Kategori 2 tar ordinært avfall og stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall med tilsvarende utlekking, men slikt farlig avfall skal ikke deponeres sammen med biologisk nedbrytbart avfall. Kategori 3 «skal bare» brukes for inert avfall og lett forurensede masser som oppfyller vedlegg II nr. 2.1.
9-7 Tillatelse	Den som skal drive deponi, «må ha tillatelse etter forurensningsloven». Tillatelse skal ikke gis hvis deponiet ikke kan oppfylle alle relevante krav i kapitlet med vedlegg.
9-8 Søknad	Søknaden skal minst inneholde: identiteten til søker, grunneier og driftsansvarlig; typer og årlig mengde avfall; fyllingsvolum; lokalitet og hydrogeologi; tiltak mot forurensning; planer for drift, overvåking, avslutning og etterdrift; vurdering av behovet for konsekvensutredning; og forslag til finansiell sikkerhet.
9-9 Tillatelsens innhold	Tillatelsen skal minst angi kategori, avfallstyper og -mengder, krav etter vedlegg I og III, rapporteringsplikt, finansiell garanti og mottakskriterier. Myndigheten kan sette strengere eller lempeligere mottakskriterier der vedtak 2003/33/EF åpner for det.
9-10 Finansiell sikkerhet og kostnader	Ethvert deponi «skal» ha tilfredsstillende finansiell sikkerhet. Alle kostnader skal dekkes av deponiprisen. Det gjelder også sikkerheten og de anslåtte kostnadene til avslutning og etterdrift i en periode på minst 30 år.
9-11 Mottak	Det skal finnes dokumentasjon på at avfallet oppfyller kriteriene i tillatelsen. Avfallsprodusenten må dokumentere at kravene i vedlegg II er oppfylt. Avfall som ikke oppfyller kriteriene, «skal avvises». Den driftsansvarlige skal sørge for kontroll på stedet.
9-12 Registrering	Det skal føres register over mengder, egenskaper, opprinnelse, leveringsdato og avfallsprodusent. For farlig avfall skal også det nøyaktige deponeringsstedet registreres. Opplysningene skal oppbevares i 10 år.
9-13 Rapportering	Den driftsansvarlige skal rapportere til forurensningsmyndigheten minst én gang i året om deponert avfall og resultater fra overvåkingen.
9-14 Overvåking i driftsfasen	Overvåkingsprogrammet følger tillatelsen og vedlegg III. Myndigheten skal varsles om enhver betydelig skadevirkning på miljøet. Prøvetaking og analyse skal skje etter anerkjente metoder.
9-15 Avslutning og etterdrift	Ved avslutning inntrer meldeplikt etter forurensningsloven § 20. Et deponi regnes først som endelig avsluttet etter sluttinspeksjon fra myndigheten, og dette reduserer ikke ansvaret til den driftsansvarlige. Deretter følger vedlikehold, overvåking og kontroll etter vedlegg III.
9-16 Eksisterende deponier	Overgangsregler: avslutnings- eller oppgraderingsplan innen 1. mai 2003, og alle deponier skulle drives etter kapitlet senest 16. juli 2009. Kriteriene i vedlegg II gjaldt fra 1. januar 2007 for avfallsprodusenter og fra 1. juli 2007 for driftsansvarlige.

Unntak fra virkeområdet (§ 9-2): Kapitlet gjelder ikke for:

• egnet inert avfall brukt til terrengregulering, utfylling eller byggeformål på deponier
• ikke-forurenset jord
• muddermasser deponert langs elver, innsjøer, fjorder og sund der de er hentet ut, forutsatt at massene ikke er farlig avfall
• redeponering av forurenset jord på samme lokalitet
• radioaktivt avfall
• utvinningsavfall (jf. § 17-3 bokstav d)

Forbud mot deponering (§ 9-4)

Det er ikke tillatt å deponere:

• a) biologisk nedbrytbart avfall, med unntak av avfall der TOC ikke overstiger 10 % eller glødetapet ikke overstiger 20 %. Det er likevel tillatt å deponere gateoppsop, forurenset jord og forurensede muddermasser, ristgods, silgods og sandfangavfall fra avløpsrenseanlegg, og avløpsslam som ikke oppfyller kvalitetskravene for gjødselvarer. Myndigheten «kan i særlige tilfeller» tillate annet slikt avfall.
• b) flytende avfall. Metallisk kvikksølv kan likevel lagres midlertidig over bakkenivå i særskilte anlegg dersom tillatelsen uttrykkelig åpner for det.
• c) avfall som under deponiforhold er eksplosivt, etsende, oksiderende, meget brannfarlig eller brannfarlig (jf. vedlegg 2 til kapittel 11)
• d) smittefarlig avfall fra sykehus og medisinsk eller veterinærmedisinsk virksomhet, og avfall fra forskning, utvikling eller undervisning med ukjente eller nye kjemikalier der effektene ikke er kjent
• e) hele og kvernede kasserte dekk, med unntak av sykkeldekk
• f) annet avfall som ikke oppfyller mottakskriteriene i vedlegg II
• g) industribatterier og blybatterier, med unntak av rester etter behandling og gjenvinning av slike batterier
• h) avfall som er separat innsamlet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Avfall fra den etterfølgende behandlingen er ikke omfattet hvis deponering er den miljømessig beste løsningen.

Det er forbudt å uttynne eller blande avfall «utelukkende i den hensikt» å oppfylle mottakskriteriene. For underjordiske deponier finnes det egne forbud. De gjelder blant annet biologisk nedbrytbart avfall, avfall med sterk lukt, selvantennelig avfall, uidentifiserte blandinger og avfall som kan danne giftige eller eksplosive gassblandinger (i lukkede beholdere maks 10 % av nedre eksplosjonsgrense).

Vedlegg I: Krav til alle deponier

• Mineralsk bunn- og sidesjikt (pkt. 3.2):

Deponi for	Permeabilitet (K)	Tykkelse
Farlig avfall	≤ 1,0 x 10⁻⁹ m/s	≥ 5 m
Ordinært avfall	≤ 1,0 x 10⁻⁹ m/s	≥ 1 m
Inert avfall	≤ 1,0 x 10⁻⁷ m/s	≥ 1 m

Kravene kan også oppfylles på en annen måte som gir tilsvarende beskyttelse. En konstruert geologisk barriere må være minst 0,5 m tykk.

• Membran (pkt. 3.3): Deponier for farlig og ordinært avfall skal i tillegg ha en kunstig tetningsmembran og et dreneringslag på minst 0,5 m.
• Øvrige krav: kontroll med sigevann og overflatevann (kan fravikes for inertdeponier), oppsamling og behandling av deponigass på alle deponier som tar imot biologisk nedbrytbart avfall (gassen må fakles hvis den ikke energiutnyttes), tiltak mot lukt, støv, støy og skadedyr, krav til stabilitet og inngjerding, og egne krav til lagring av metallisk kvikksølv i mer enn ett år.

Vedlegg II: Karakterisering og mottakskriterier

• Basiskarakterisering (1.1): Avfallsprodusenten «skal» sørge for basiskarakterisering før deponering. Den omfatter blant annet sammensetning og utlekking (kolonne- og ristetest), avfallskode, vurdering av farlige egenskaper og speilkoder, og bekreftelse på at § 9-4 ikke er brutt. Rapporten skal oppbevares så lenge avfallet leveres, og deretter i minst 10 år.
• Unntak fra testing (1.2): Testing trengs blant annet ikke for inert avfall fra én kilde under listede koder (for eksempel betong 17 01 01, glass og jord og stein 17 05 04, med restriksjoner), for ordinært avfall til deponi for ordinært avfall (men TOC/glødetap etter § 9-4 bokstav a må likevel dokumenteres), og for bundet asbest uten andre farlige stoffer.
• Verifikasjon (1.3): Avfall som oppstår jevnlig, skal verifiseres minst én gang per år.
• Kontroll på stedet (1.4): Hvert lass skal inspiseres visuelt før og etter lossing. Det skal tas stikkprøver av minst 1 av hver 100. leveranse, og prøvene skal oppbevares i minst 1 måned. Avviste leveranser skal varsles til myndigheten.
• Grenseverdier for utlekking: Det er egne tabeller for inertdeponi (2.1), for stabilt farlig avfall i deponi for ordinært avfall (2.3) og for deponi for farlig avfall (2.4), ved L/S = 10 l/kg og C0 ved kolonnetest. Noen eksempler i mg/kg TS ved L/S = 10:

Parameter	Inert (2.1.1)	Stabilt farlig i ordinært deponi (2.3.1)	Farlig avfall (2.4.1)
Arsen	0,5	2	25
Kadmium	0,04	1	5
Kvikksølv	0,01	0,2	2
Bly	0,5	10	50
DOC	500	800	1000

• Organiske parametere for lett forurensede masser på inertdeponi (2.1.2): TOC 3 %, BTEX 6 mg/kg, PCB-7 1 mg/kg, mineralolje (C10-C40) 500 mg/kg, ΣPAH16 20 mg/kg og benzo(a)pyren 2 mg/kg.
• Ordinært deponi (2.2-2.3): Gipsavfall og celler der ordinært og stabilt farlig avfall deponeres sammen: TOC 5 % og pH minst 6. Asbestavfall krever egen celle med daglig tildekking og kart over beliggenheten.
• Farlig avfall (2.4.2): Avfallet kan bare overskride én av grenseverdiene glødetap 10 % og TOC 6 %.
• Unntak (2.5): For enkeltstående leveranser til kategori 1 eller 2 kan myndigheten tillate inntil tre ganger høyere verdier. Det forutsetter en miljørisikovurdering, og gjelder ikke DOC, glødetap ved deponi for farlig avfall, og TOC og pH ved samdeponering.
• Andre bestemmelser: Underjordiske deponier krever stedsspesifikk risikovurdering (2.6). Metallisk kvikksølv må ha over 99,9 vektprosent renhet, beholderne skal ha en påfyllingsgrad på maks 80 % og det kreves sertifikat (2.7). Prøvetaking og testing skal følge CEN-standarder (3).

Vedlegg III: Overvåking

Veiledende hyppighet:

Parameter	Driftsfasen	Etterdriftsfasen
Sigevannsmengde	månedlig	hver sjette måned
Sigevannets sammensetning	kvartalsvis	hver sjette måned
Overflatevannets mengde og sammensetning	kvartalsvis	hver sjette måned
Grunnvannsnivå	hver sjette måned	hver sjette måned
Grunnvannets sammensetning	deponispesifikk	deponispesifikk
Deponigass	månedlig	hver sjette måned

• Overflatevann overvåkes i minst to punkter (oppstrøms og nedstrøms). Grunnvann overvåkes i minst ett punkt i innstrømmingsområdet og to i utstrømmingsområdet.
• Deponiets utvikling skal ha en årlig statusoversikt.
• Ved kvikksølvlagring kreves kontinuerlig dampovervåking med følsomhet på minst 0,02 mg/m³ og månedlig visuell kontroll.

Jeg kan sammenligne kapittel 9 med EUs deponidirektiv (1999/31/EF), for eksempel når det gjelder forbudslistene eller kravene til geologisk barriere.

Når avfall skal eksporteres fra Norge med krav om forhåndsmelding, skal melderen sende en skriftlig forhåndsmelding til og gjennom Miljødirektoratet, og vente på samtykke før forsendelsen starter. Meldingen består av meldingsdokumentet (vedlegg IA) og følgedokumentet (vedlegg IB) i forordning (EF) nr. 1013/2006, med opplysningene i vedlegg II del 1. Kontrakt med mottakeren og finansiell garanti skal også dokumenteres. Etter samtykket skal Miljødirektoratet ha det utfylte følgedokumentet minst tre virkedager før forsendelsen starter. Avfall på «grønn liste» som sendes til gjenvinning, skal ikke forhåndsmeldes. Det skal i stedet følges av dokumentet i vedlegg VII.

Approach: Datasettene jeg kan søke i, har EUs nye forordning (EU) 2024/1157, men ikke avfallsforskriften. Kapittel 13 i avfallsforskriften på Lovdata gjennomfører fortsatt forordning (EF) nr. 1013/2006. Jeg har derfor lest kapittel 13 og den konsoliderte forordningsteksten Lovdata gjengir; den er konsolidert per 11. januar 2021, og senere endringer, blant annet (EU) 2024/3229 som § 13-1 viser til, er ikke med.

Norsk ramme (avfallsforskriften kap. 13)

• § 13-1: Forordning (EF) nr. 1013/2006 gjelder som forskrift, med endringene som følger av EØS-avtalen vedlegg XX og protokoll 1. «Ingen må sende avfall til Svalbard».
• § 13-2: Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet og kontaktorgan, og avgjørelsene er skriftlige enkeltvedtak.
• § 13-3: Melderen, eller melderens representant i Norge, «skal betale et gebyr på 15 800 kr» for Miljødirektoratets arbeid med en søknad om samtykke til eksport. Gebyret forfaller 30 dager etter mottatt faktura.
• § 13-4: Miljødirektoratet kan ilegge overtredelsesgebyr, blant annet for brudd på kravet om skriftlig forhåndsmelding og samtykke, finansiell garanti, følgedokumenter og behandlingsbekreftelse.

Når kreves forhåndsmelding (art. 3)

Avfall	Hva som gjelder
Alt avfall til disponering	Forhåndsmelding og samtykke
Avfall til gjenvinning på vedlegg IV («gul liste») eller IVA, og avfall eller blandinger som ikke er klassifisert under én enkelt oppføring	Forhåndsmelding og samtykke
Avfall til gjenvinning på vedlegg III/IIIB («grønn liste») og blandinger på vedlegg IIIA, når mengden overstiger 20 kg	Ingen forhåndsmelding. Vedlegg VII-dokumentet skal følge avfallet (art. 18)
Avfall til laboratorieanalyse, inntil 25 kg	Art. 18-kravene i stedet for forhåndsmelding
Blandet husholdningsavfall (20 03 01)	Behandles som avfall til disponering

Hva meldingen skal inneholde (art. 4 og vedlegg II)

• Dokumenter: Meldingsdokumentet (vedlegg IA) og følgedokumentet (vedlegg IB). Begge «skal» utstedes til melderen av myndigheten i avsenderlandet. Er melderen ikke den opprinnelige produsenten, skal melderen sørge for at produsenten også signerer der det er praktisk mulig.
• Opplysninger etter vedlegg II del 1:
  • Parter: melder, produsent, eventuell forhandler eller megler, mottaker, transportører og anlegget. For anlegget skal registreringsnummer, teknologi og eventuell forhåndsgodkjenning oppgis. Ved mellombehandling skal alle senere anlegg oppgis.
  • Land og transport: avsender-, transitt- og mottakerland med myndigheter, enkelt- eller generell melding (med ønsket gyldighet), planlagte datoer, transportmiddel, rute med tollsteder og alternativer, og bevis på at transportøren er registrert.
  • Avfallet: avfallskode på riktig liste, opprinnelse, sammensetning og farlige egenskaper, største og minste mengde, emballasje og R- eller D-operasjon.
  • Ved gjenvinning: hvordan den ikke-gjenvinnbare fraksjonen skal disponeres, forholdet mellom gjenvunnet og ikke-gjenvinnbar mengde, verdien av gjenvunnet materiale, og kostnadene til gjenvinning og disponering.
  • Bevis og erklæringer: ansvarsforsikring, kontrakt med mottakeren, finansiell garanti, og melderens erklæring om at opplysningene er fullstendige og riktige.
• Kontrakt (art. 5): Kontrakten skal være inngått og gjeldende når meldingen sendes. Den skal blant annet inneholde melderens plikt til å ta avfallet tilbake og anleggets plikt til å utstede behandlingsbekreftelse.
• Finansiell garanti (art. 6): Garantien skal dekke transport, behandling og lagring i 90 dager. Myndigheten i avsenderlandet godkjenner den.
• Én avfallskode per melding er hovedregelen. En generell melding for flere forsendelser er mulig når avfallet, mottakeren, anlegget og ruten er de samme (art. 13).
• Tilleggsopplysninger (vedlegg II del 3): Myndigheten kan be om mer, for eksempel kjemisk analyse, anleggets tillatelse, beregning av garantien og kopi av kontraktene.

Meldeplikter etter samtykket

• Forhåndsinformasjon (art. 16 b): Melderen skal sende signerte kopier av det utfylte følgedokumentet til de berørte myndighetene og mottakeren «at least three working days before the shipment starts».
• Endringer (art. 17): Vesentlige endringer i mengde, rute, dato eller transportør skal meldes straks, og om mulig før forsendelsen starter. Dette kan utløse krav om ny melding.
• Fra anlegget (art. 16 d og e): Anlegget skal bekrefte mottak innen tre dager. Det skal bekrefte fullført behandling innen 30 dager etter behandlingen, og senest ett kalenderår etter mottak. Kopiene går til melderen og myndighetene.
• Oppbevaring (art. 20): Alle dokumentene skal oppbevares i minst tre år.

Eksport ut av EU/EØS (avdeling IV)

• Disponering (art. 34): Eksport til disponering er forbudt, med unntak for EFTA-land som er parter i Baselkonvensjonen.
• Gjenvinning i land utenfor OECD-vedtaket (art. 36): Eksport av blant annet farlig avfall i vedlegg V er forbudt.
• Gjenvinning i OECD-land (art. 38): Ved eksport av avfall i vedlegg IV og IVA skal myndigheten sende stemplet samtykke til tollstedene. Transportøren skal levere en kopi av følgedokumentet til tollstedet.

Jeg har ikke lest protokoll 1 til EØS-avtalen. Jeg har derfor ikke kontrollert nøyaktig hvordan forordningens «Community» skal leses for Norge.