Tiltaksplan for forurenset grunn

Forurensningsforskriften § 2-6 andre ledd sier at tiltaksplanen «skal inneholde» sju punkter. De fleste av dem viser tilbake til undersøkelsesplikten i § 2-4 eller tiltaksplikten i § 2-5.

De sju punktene (§ 2-6), med lovteksten ordrett

Nr.	Lovteksten	Hva punktet bygger på
1	«redegjørelse for de undersøkelser av forurensning i grunnen som er foretatt, jf. § 2-4»	Undersøkelsene skal som minimum avklare om normverdiene i vedlegg 1 er overskredet. Viser de at grunnen er forurenset, kreves «ytterligere undersøkelser og vurderinger».
2	«redegjørelse for eventuelle akseptkriterier fastsatt etter § 2-5 bokstav a»	Akseptkriterier er beregnede konsentrasjoner som kan aksepteres ut fra en risikovurdering. Vurderingen bygger på planlagt bruk av eiendommen og forholdene på stedet (§ 2-3 d).
3	«vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terrenginngrepet, jf. § 2-5 bokstav b»	Anleggsarbeidet, også oppgraving og disponering av masse, skal ikke føre til spredning eller fare for skade på helse eller miljø.
4	«redegjørelse for hvilke tiltak som skal gjennomføres for å oppfylle kravene i § 2-5, samt tidsplan for gjennomføring»	Tiltakene skal sikre at grunnen ikke lenger er forurenset, eller at akseptkriteriene ikke overskrides, og at arbeidet ikke sprer forurensning.
5	«redegjørelse for hvordan forurenset masse skal disponeres»	Masse som ikke disponeres på eiendommen, «skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven» (§ 2-5 andre ledd).
6	«redegjørelse for hva som vil bli iverksatt av kontroll og overvåking under og etter terrenginngrepet, dersom det er behov for dette»	Dette punktet gjelder bare når det trengs. Overvåking i ettertid skal rapporteres slik den godkjente planen sier, og når overvåkingen er ferdig (§ 2-9).
7	«dokumentasjon for at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak»	Det vises til forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett. I tillegg kreves foretak med særlig faglig kompetanse dersom kommunen har stilt krav om det etter § 2-7.

Andre regler som påvirker planen

• Kommunen kan bestemme at både undersøkelsene og selve tiltaksplanen skal lages av foretak med særlig faglig kompetanse (§ 2-7).
• Planen «skal sendes kommunen». Krever inngrepet også melding eller søknad etter plan- og bygningsloven, skal planen sendes sammen med den (§ 2-6).
• Når planen er godkjent, er den det du skal følge. Du «skal på ethvert tidspunkt kunne dokumentere» at arbeidet følger planen, og avvik «skal godkjennes av kommunen» (§ 2-9).

Approach: Forurensningsforskriften ligger ikke i datasettene jeg kan søke i. Teksten er derfor lest direkte i kapittel 2 i forurensningsforskriften (FOR-2004-06-01-931) på Lovdata, §§ 2-3 til 2-9.

Forurensningsforskriften gir ingen regler for selve prøvetakingen. Kravene er at du «på ethvert tidspunkt» skal kunne dokumentere at arbeidet følger kapittel 2 og den godkjente tiltaksplanen, og at du skal rapportere til kommunen «umiddelbart» når tiltakene er ferdige (§ 2-9). Hvordan prøvetakingen, sluttkontrollen og sluttrapporten bør gjøres, står i Miljødirektoratets veileder. Den er ikke bindende i seg selv, men kommunen kan stille krav om sluttkontroll og sluttrapport.

1. Prøvetaking før tiltaket (undersøkelsene etter § 2-4)

Forskriften sier bare at undersøkelsene «skal som minimum avklare om normverdier, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, er overskredet». Er grunnen forurenset, «kreves det ytterligere undersøkelser og vurderinger». Vedlegg 1 er bare en tabell over stoffer og grenseverdier. Den sier ingenting om metode, antall prøver eller laboratorium.

Miljødirektoratets veileder om undersøkelser sier at du skal:

• Lage en prøvetakingsstrategi som bygger på en innledende studie og på miljømålene. Veilederen viser til NS-ISO 18400-202, -203 og -104.
• Bruke nok prøvepunkter. Minimumstallene står i veilederens tabeller. De avhenger av arealets størrelse og bruk, og av om forurensningen er spredt utover eller kommer fra punktkilder med kjent eller ukjent plassering. Boliger krever flere punkter enn industriarealer.
• Ta prøver i dybden. Prøvepunktene skal «som hovedregel kartlegges fra terreng og ned til der grunnen ikke lenger er forurenset». Ulike jordarter skal prøvetas hver for seg.
• Analysere minst metallene arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink, i tillegg til PAH, PCB, THC/alifater og BTEX. For et utvalg prøver kommer TOC i tillegg. I by- og industriområder bør analyseprogrammet utvides.
• Bruke akkreditert laboratorium. Veilederen anbefaler analyser etter akkrediterte metoder hos spesialiserte laboratorier.
• Avgrense forurensningen både i dybden og sideveis før selve tiltaket, når det lar seg gjøre.

Det du finner, går inn i tiltaksplanen som punkt 1, «redegjørelse for de undersøkelser av forurensning i grunnen som er foretatt» (§ 2-6). Kommunen kan kreve at undersøkelsene gjøres av foretak med særlig faglig kompetanse (§ 2-7).

2. Dokumentasjon mens arbeidet pågår (§ 2-9 første ledd)

• «Tiltakshaver skal på ethvert tidspunkt kunne dokumentere at arbeidene skjer i samsvar med bestemmelser i dette kapitlet og med godkjent tiltaksplan.»
• Avvik fra tiltaksplanen «skal godkjennes av kommunen».
• Finner du forurensning du ikke visste om, skal arbeid som kan spre den, straks stanses. Du «plikter» da å undersøke etter § 2-4. Viser undersøkelsene at grunnen er forurenset, gjelder kravene i §§ 2-5 og 2-6 (§ 2-10).

3. Sluttkontroll (prøver etter tiltaket)

Veilederen om sluttkontroll og rapport sier at «forurensningsmyndigheten kan stille krav om sluttkontroll og en sluttrapport». Sluttkontrollen er prøver av grunnen etter tiltaket. Den skal vise at forurensningen som er igjen, ikke overskrider akseptkriteriene. Hvor mange prøver som trengs, avhenger av hvor forurenset grunnen er og hvor stort tiltaket er. Veilederen gir ikke et fast antall.

4. Rapport når arbeidet er ferdig (§ 2-9)

• Sluttrapport: «Umiddelbart etter at tiltakene (med unntak for overvåking) er gjennomført, skal tiltakshaver rapportere til kommunen om gjennomføring av tiltakene i henhold til planen.»
• Ifølge veilederen bør sluttrapporten inneholde:
  • beskrivelse av tiltaket sammenholdt med tiltaksplanen
  • mengde, forurensningsgrad og håndtering av oppgravde masser
  • mellomlagring og levering til mottak eller deponi. Masser som ikke blir på eiendommen, skal til godkjent deponi eller behandlingsanlegg (§ 2-5).
  • resultatene fra prøvetaking og sluttkontroll, sammenlignet med miljømål eller tiltaksmål
  • kart over områder som er behandlet, og områder som fortsatt er forurenset
  • avvik fra planen og hvordan de er fulgt opp
  • vurdering av om det trengs overvåking i ettertid
• Grunnforurensning: Kommunen «skal» rapportere data til Miljødirektoratets database Grunnforurensning. Du «skal» gi kommunen opplysningene som trengs, og kommunen «kan» fastsette krav til rapporteringen din. Ifølge veilederen skal lokaliteten registreres eller oppdateres i Grunnforurensning, og vannprøver skal legges inn i Vannmiljø.
• Overvåking: Krever tiltaket overvåking i ettertid, «må» den rapporteres slik den godkjente planen sier, og når overvåkingen er avsluttet. Ifølge veilederen skal overvåkingsprogrammet beskrive hvilke stoffer som skal måles, hvor, hvor ofte og hvor lenge.
• Hvis det er forurensning igjen: Er ikke grunnen ryddet fullstendig, kan nye terrenginngrep på den forurensede delen ikke gjøres før kommunen er varslet, og eventuelt har godkjent inngrepet (§ 2-9).
• Tidsfrister: Er arbeidet ikke startet innen 3 år etter godkjenningen, eller stanset i mer enn 2 år, «må» du lage en ny tiltaksplan (§ 2-9).
• Kontroll fra kommunen: Kommunen fører tilsyn og kan treffe enkeltvedtak etter forurensningsloven §§ 49–51 (§ 2-11).

Approach: Datasettene har bare Miljødirektoratets tabell over normverdier, og den sier ingenting om prøvetaking eller rapportering. Lovteksten er derfor lest i kapittel 2 i forurensningsforskriften på Lovdata, og fremgangsmåten er hentet fra Miljødirektoratets veiledersider om undersøkelser og sluttkontroll og rapport.