Drikkevannsforskriften for små vannverk
Hvilke krav stiller drikkevannsforskriften til små vannverk?
Drikkevannsforskriften (FOR-2016-12-22-1868) har ingen egen kategori for «små vannverk». Alle vannforsyningssystemer har de samme grunnpliktene. Forskriften skiller i stedet på om systemet produserer minst 10 m³ drikkevann per døgn eller forsyner en eller flere sårbare abonnenter. Systemer under denne grensen og uten sårbare abonnenter slipper noen krav, men ikke de grunnleggende. Teksten er sist endret ved FOR-2025-12-19-2728, i kraft 1. januar 2026.
Approach: Forskriften ligger ikke i datasettene jeg kan søke i, så alt nedenfor er hentet fra den gjeldende konsoliderte teksten på Lovdata.
Hva som regnes som et lite system
- Produsert vann per døgn (§ 3 f) er gjennomsnittsdøgnet i uken med høyest produksjon. Har systemet ikke vannmåler, ganges antall personer forsynt i uken med flest personer med 0,2 m³. Grensen på 10 m³ tilsvarer da 50 personer (min utregning).
- Sårbar abonnent (§ 3 i) er en abonnent med stor risiko for sykdom eller andre alvorlige konsekvenser hvis det ikke leveres nok trygt drikkevann.
- Enkeltvannforsyning (§ 3 c) er forsyning til bare én bolig eller fritidsbolig. Den er ikke et «vannforsyningssystem». Eieren er likevel «selv ansvarlig» for at vannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge (§ 5 siste ledd).
Krav som gjelder alle vannforsyningssystemer, også de minste
- § 4: Det er forbudt å forurense drikkevann.
- § 5: Vannet skal være helsemessig trygt, og grenseverdiene i vedlegg 1 skal overholdes. Grenseverdien for sum 4 PFAS (0,004 µg/l) gjelder fra 1. januar 2026 (§ 32).
- § 6: Farekartlegging og farehåndtering skal holdes oppdatert.
- § 7: Internkontroll er påkrevd og «skal tilpasses vannforsyningssystemets art og omfang».
- § 8: Systemet skal ha nødvendig kompetanse, selv eller gjennom avtale, og de som arbeider der skal få opplæring.
- §§ 9-11: Leveringssikkerhet. Det gjelder også tilrettelegging for nødvann, fysisk sikring og beredskapsplaner etter helseberedskapsloven.
- §§ 12-16:
- Kilden skal beskyttes.
- Vannbehandlingen skal gi tilstrekkelige hygieniske barrierer. En metode som fjerner eller inaktiverer mikroorganismer skal alltid inngå, med mindre systemet har grunnvannskilde og farekartleggingen tilsier at det ikke er nødvendig.
- Det skal finnes en drifts- og vedlikeholdsplan.
- Bare vannbehandlingskjemikalier godkjent av Mattilsynet kan brukes.
- Det skal finnes en plan for vedlikehold av ledningsnettet.
- Materialer som kommer i kontakt med drikkevannet skal være helsemessig trygge.
- § 17: Alle systemer skal registreres hos Mattilsynet. Nye systemer skal registreres før byggestart.
- § 19: Det skal utarbeides en prøvetakingsplan basert på farekartleggingen.
- §§ 22-24: Ved avvik skal vannverkseieren straks undersøke årsaken, rette avviket, varsle abonnentene og varsle Mattilsynet.
Hva som skiller seg ut over og under grensen
| Krav | Under 10 m³/døgn og ingen sårbare abonnenter | Minst 10 m³/døgn eller sårbar abonnent |
|---|---|---|
| Skriftlig internkontroll (§ 7) | Ikke påkrevd, men Mattilsynet «kan om nødvendig pålegge» det | Skal være skriftlig |
| Plan for beredskapsøvelser (§ 11) | Ikke påkrevd etter § 11 andre ledd | Skal utarbeides |
| Plangodkjenning (§ 18) | Ikke plangodkjenningspliktig | Pliktig: Mattilsynet skal godkjenne planen før byggestart. Systemer i drift uten godkjent plan per 1. januar 2017 er fritatt |
| Råvannsprøver (§ 20) | Til og med 10 m³: 1 prøve per år, minst analysert for E. coli | 10 til og med 2 000 m³: 4 prøver per år. Ved minst 10 m³ analyseres også for intestinale enterokokker, koliforme bakterier, pH, turbiditet og farge |
| Drikkevannsprøver (§ 21) | «Til og med 10 og ingen sårbare abonnenter»: 1 prøve per år i prøvegruppe A. Kolonnen for prøvegruppe B er tom | «Fra 10 til og med 100, eller mindre med sårbare abonnenter»: 4 prøver i gruppe A, og 0,5 i gruppe B (én hvert annet år) |
| Rapportering (§ 25) | Ikke omfattet | Analyseresultater skal rapporteres til Mattilsynet innen 15. februar året etter |
Det betyr at et lite system som forsyner bare én sårbar abonnent får omtrent de samme kravene som et system over 10 m³.
Analyser: Laboratoriene som brukes «skal være akkreditert» for de aktuelle analysene, uansett størrelse (§§ 20-21). Antall analyser kan reduseres, men aldri for E. coli. Det krever en risikovurdering etter NS-EN 15975-2 eller tilsvarende metode, og Mattilsynet må ha akseptert vurderingen (§ 21).
Dispensasjon: Mattilsynet «kan i særlige tilfeller» dispensere fra bestemmelsene, så lenge det ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser (§ 29).
Forskriftens EØS-henvisning er fortsatt direktiv 98/83/EF, som endret ved direktiv (EU) 2015/1787.
Når må et privat vannverk registreres hos Mattilsynet?
Et privat vannverk skal registreres hos Mattilsynet før byggestart hvis det er nytt. Hvis det allerede er i drift, skulle det vært registrert innen 1. juli 2018. Plikten i drikkevannsforskriften § 17 gjelder alle vannforsyningssystemer. Det finnes ingen nedre grense for størrelse, og det spiller ingen rolle om eieren er privat eller kommunal. Unntaket er forsyning til én enkelt bolig eller fritidsbolig.
Approach: Forskriftsteksten finnes ikke i datasettene jeg kan søke i. Alt nedenfor er hentet fra den gjeldende konsoliderte teksten på Lovdata, sist endret ved FOR-2025-12-19-2728 (i kraft 1. januar 2026).
Hvem som har plikten
- § 17 første ledd: «Vannverkseieren skal registrere vannforsyningssystemet på skjema fastsatt av Mattilsynet.»
- Vannverkseier (§ 3 m) er den eller de fysiske eller juridiske personene som har ansvaret for at kravene etterleves. Et privat vannlag, en hytteforening eller en enkeltperson kan derfor være vannverkseier.
- Vannforsyningssystem (§ 3 k) er ethvert system «som ikke er enkeltvannforsyning». Det kan bestå av vanntilsigsområde, råvannskilde, vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem.
- Enkeltvannforsyning (§ 3 c) leverer drikkevann til «kun en enkelt bolig eller fritidsbolig». Den er ikke et vannforsyningssystem, og § 17 gjelder derfor ikke. En brønn som forsyner to eller flere boliger faller etter definisjonene inn under registreringsplikten.
Frister
| Situasjon | Frist |
|---|---|
| Nytt vannforsyningssystem | «skal registreres før byggestart» (§ 17 tredje ledd) |
| System som ikke var registrert per 1. juli 2017 | Innen 1. juli 2018 (§ 17 andre ledd). Fristen er passert, så et eksisterende system som ikke er registrert, er i brudd med forskriften |
| Endringer i registrerte opplysninger | Vannverkseieren «skal sikre at de registrerte opplysningene er oppdaterte» (§ 17 femte ledd) |
Registreringsplikten trådte i kraft 1. juli 2017 (§ 31).
Hva som skal registreres (§ 17 fjerde ledd)
- a. systemets navn
- b. vannverkseiers navn og adresse
- c. organisasjonsnummer. Har systemet ikke organisasjonsnummer, skal vannverkseierens fødselsdato oppgis
- d. hvor mye vann systemet er dimensjonert for å produsere, og antall abonnenter
- e. type råvannskilde
- f. koordinatene til inntakspunktet i alle råvannskilder, også brønner
- g. type vannbehandling
Kobling til plangodkjenning
- Registreringen, eller senere endringer i bokstav d, «kan utløse krav om en plangodkjenning» etter § 18. Det gjelder systemer som skal dimensjoneres for minst 10 m³ produsert vann per døgn, eller som skal forsyne én eller flere sårbare abonnenter. Uten vannmåler regnes mengden ut som antall personer forsynt i uken med flest personer ganger 0,2 m³ (§ 3 f).
- For systemer som må ha plangodkjenning, skal planen være godkjent før byggestart. Vannverkseieren skal også registrere at systemet er klart til å settes i drift, og det skal gjøres før driften starter (§ 18 første ledd bokstav c og d).
- Systemer som var i drift uten godkjent plan per 1. januar 2017, er fritatt fra kravene i § 18 første ledd. De er ikke fritatt fra registreringsplikten i § 17.
Forsettlig eller uaktsomt brudd på forskriften kan straffes etter matloven § 28, folkehelseloven § 18 og helseberedskapsloven § 6-5 (§ 30).