Tiltaks- og grenseverdier for kjemikalier
Hva betyr forskriften om tiltaks- og grenseverdier for kjemikalier på arbeidsplassen?
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (FOR-2011-12-06-1358) er Arbeidstilsynets forskrift som fastsetter hvor mye arbeidstakere kan utsettes for fysiske og kjemiske faktorer, og hvilke smitterisikogrupper biologiske faktorer hører til. For kjemikalier ligger det viktigste i § 5-1 og Vedlegg 1. Vedlegget er en liste over bindende grenseverdier for luftforurensninger i arbeidsatmosfæren, oppgitt i ppm og/eller mg/m³, med anmerkninger om hudopptak, kreftfare og lignende.
Hovedpunkter (fra forskriftsteksten på Lovdata)
- Fullt navn og grunnlag: «Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer». Den er gitt med hjemmel i arbeidsmiljøloven og trådte i kraft 1.1.2013. Siste endring er FOR-2026-06-05-1019. Den gjennomfører blant annet direktiv 98/24/EF, 2004/37/EF og 2009/148/EF.
- Formål (§ 1-1): Forskriften skal beskytte arbeidstakerne mot farer fra fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer. Det gjør den ved å angi grenseverdier, tiltaksverdier og smitterisikogrupper.
- Hvem den gjelder for (§ 1-3): «Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført.» Kapittel 5 om kjemikalier gjelder også for virksomheter som ikke har ansatte. Forskriften gjelder også for leverandører av pusteluft.
- Grenseverdi og tiltaksverdi:
- En tiltaksverdi er et eksponeringsnivå der det må settes i verk tiltak for å redusere helserisikoen «til et minimum». Slike verdier er fastsatt for støy, vibrasjoner og elektromagnetiske felt, ikke for kjemikalier.
- For kjemikalier er en grenseverdi «maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker i en fastsatt referanseperiode på åtte timer» (§ 1-6 b).
- «Kjemikalie» er definert bredt (§ 1-6 c). Det dekker også stoffer som dannes eller frigjøres utilsiktet i en arbeidsoperasjon, uavhengig av om stoffet finnes på markedet.
Kapittel 5 Kjemikalier
| § | Innhold |
|---|---|
| 5-1 | Grenseverdiene for luftforurensninger står i Vedlegg 1 |
| 5-2 | Biologiske grenseverdier: bly 45 µg Pb/l blod for kvinner i fertil alder og 150 µg Pb/l for øvrige arbeidstakere; kvikksølv 30 µg Hg/g kreatinin i urin |
| 5-3 | Blåsemiddel til sandblåsing skal ikke være kreftfremkallende. Det skal ikke inneholde bly, biologisk tilgjengelig nikkel eller mer enn 1 vektprosent kvarts eller annen krystallinsk silika |
| 5-4 | Sement skal ikke brukes hvis den i hydrert form inneholder mer enn 2 mg løselig seksverdig krom per kg tørr sement. Unntak gjelder lukkede, helautomatiserte prosesser uten mulighet for hudkontakt |
| 5-5 | Krav til pusteluft: CO høyst 10 ppm, CO₂ høyst 500 ppm, olje høyst 1 mg/m³, vanninnhold avhengig av fyllingstrykk, O₂ 21,0 % ± 0,5 % |
| 5-6 | Forbud mot arbeid med spesielle kjemikalier står i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 12 og forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3 og 4 |
Slik leser du Vedlegg 1
Hver linje i listen har CAS-nr., navn, ppm, mg/m³, anmerkning og året verdien sist ble endret. Anmerkningene betyr:
- A: allergifremkallende
- E: EU har en veiledende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet
- G: EU har en bindende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet
- H: kan tas opp gjennom huden
- K: kreftfremkallende
- M: mutagen
- R: reproduksjonstoksisk
- S: korttidsverdi. Den skal ikke overskrides i referanseperioden, som er 15 minutter hvis ikke annet er oppgitt.
- T: takverdi, en øyeblikksverdi som ikke skal overskrides
- Tall viser til fotnoter i vedlegget.
Petroleumsvirksomhet til havs bruker grenseverdiene med sikkerhetsfaktorer etter aktivitetsforskriften § 36.
Eksempler fra listen:
| Stoff | Grenseverdi | Anmerkning | Sist endret |
|---|---|---|---|
| Benzen (71-43-2) | 0,1 ppm / 0,33 mg/m³ | HKMG 26 | 2024 [1] |
| Formaldehyd (50-00-0) | 0,3 ppm / 0,37 mg/m³ | AKG | 2021 [2] |
| Toluen (108-88-3) | 25 ppm / 94 mg/m³ | HE | ikke oppgitt [3] |
| Aceton (67-64-1) | 125 ppm / 295 mg/m³ | E | ikke oppgitt [4] |
| 2,6-toluen-diisocyanat (91-08-7) | 0,006 mg/m³ | A H G K 4 | 2026 [5] |
| Bly og uorganiske blyforbindelser (som Pb) | 0,03 mg/m³ | R G | 2026 [6] |
Håndheving: Arbeidstilsynet, Havindustritilsynet og Luftfartstilsynet «kan» gi dispensasjon hvis det foreligger særlige grunner og det er forsvarlig for sikkerhet og helse (§ 1-9). Brudd er straffbart etter arbeidsmiljøloven kapittel 19 (§ 7-1), og virksomheten kan ilegges overtredelsesgebyr (§ 7-2).
Approach: Jeg brukte Arbeidstilsynets grenseverdiliste (Vedlegg 1) i datasettene. Forskriftsteksten leste jeg i den konsoliderte versjonen på Lovdata og på Arbeidstilsynets forskriftsside.
Hvis du vil, kan jeg slå opp grenseverdien og anmerkningene for bestemte stoffer dere bruker.
Hvordan finner jeg grenseverdien for et stoff?
Grenseverdien finner du i Vedlegg 1 til forskrift om tiltaks- og grenseverdier (FOR-2011-12-06-1358). Den sikreste måten er å søke på stoffets CAS-nummer. Finner du ikke CAS-nummeret, søker du på det norske navnet. Får du treff på en linje med «se ...», er det en henvisning til et annet navn, og verdien står under det navnet.
Slik går du fram
- Finn CAS-nummeret. Det står i sikkerhetsdatabladet, punkt 3. Søk på det i listen. Eksempel: CAS 108-88-3 gir toluen, 25 ppm / 94 mg/m³, anmerkning HE [3].
- Søk på navnet hvis CAS-søket ikke gir treff. Listen bruker norske stoffnavn. Et navnesøk kan gi flere linjer, så velg den som passer stoffet ditt. Et søk på «xylen» gir for eksempel:
- Følg henvisningene. Synonymer står som egne linjer med «se». «Vinylbenzen se styren» [12] betyr at verdien står under styren: 25 ppm / 105 mg/m³, anmerkning M [13]. Andre eksempler er «α-metylstyren se 2-fenylpropen» [14] og «Trimetylbenzen (alle isomere) se mesitylen» [15].
- Les anmerkningene. Bokstavene endrer hvordan verdien skal brukes:
- S betyr korttidsverdi og T betyr takverdi.
- H betyr at stoffet kan tas opp gjennom huden, så måling i luft alene er ikke nok.
- K, M og R står for kreftfremkallende, mutagen og reproduksjonstoksisk.
- Tall viser til fotnoter i vedlegget.
- Les linjer uten tallverdi i selve vedlegget. Noen linjer i listen har bare navn, og eventuelt CAS-nummer, uten ppm eller mg/m³. Eksempler er vanadium (CAS 7440-62-2) [16], talkum uten fiber [17] og sjenerende støv [18]. For slike oppføringer viser ikke datasettet noen verdi, så du må lese oppføringen i Vedlegg 1 på Lovdata.
- Står ikke stoffet i listen? Da er det ikke fastsatt noen norsk grenseverdi for det. Arbeidsgiveren må likevel vurdere og kontrollere eksponeringen.
- For blandinger slår du opp hver komponent for seg. I et produkt med for eksempel toluen og xylen gjelder grenseverdien for hver av dem.
Approach: Jeg brukte Arbeidstilsynets grenseverdiliste (Vedlegg 1 til FOR-2011-12-06-1358) i datasettene og hentet eksemplene herfra. Den offisielle listen finner du på Lovdata og på Arbeidstilsynets side for forskriften.
Gi meg gjerne navn eller CAS-nummer på stoffene dere bruker, så slår jeg opp grenseverdiene og anmerkningene.
Hva betyr biologiske grenseverdier?
En biologisk grenseverdi er en grense for hvor mye av et stoff som kan finnes i kroppen til arbeidstakeren, for eksempel i blod eller urin. En vanlig grenseverdi gjelder derimot luften arbeidstakeren puster inn. Forskriften definerer begrepet slik: «Grensen for konsentrasjonen av en gitt agens i et biologisk miljø, dens metabolitt eller en effektindikator» (§ 1-7 bokstav a). Forskriften fastsetter i dag biologiske grenseverdier bare for bly og kvikksølv (§ 5-2).
Hva definisjonen betyr
Med biologisk grenseverdi kan man måle på tre måter:
- selve stoffet i et biologisk medium, for eksempel bly i blod
- en metabolitt, det vil si et nedbrytningsprodukt kroppen lager av stoffet
- en effektindikator, det vil si et mål på den biologiske virkningen stoffet har i kroppen
En vanlig grenseverdi er derimot en «maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker» over åtte timer (§ 1-6 bokstav b). Den sier bare noe om luften. En biologisk grenseverdi viser hvor mye arbeidstakeren faktisk har tatt opp, uansett om stoffet kom inn gjennom lungene, huden eller munnen.
De biologiske grenseverdiene i § 5-2
| Stoff | Medium | Grenseverdi |
|---|---|---|
| Bly | Blod | 45 µg Pb per liter blod for kvinner i fertil alder |
| Bly | Blod | 150 µg Pb per liter blod for øvrige arbeidstakere |
| Kvikksølv | Urin | 30 µg Hg/g kreatinin |
Bokstav a om bly ble endret ved forskrift 10. april 2026 nr. 580 (FOR-2026-04-10-580).
Sammenhengen med luftgrenseverdiene
De samme stoffene har også grenseverdier for luft i Vedlegg 1. Begge typene grenseverdier gjelder samtidig:
- Bly og uorganiske blyforbindelser (beregnet som Pb): 0,03 mg/m³, anmerkning R G, sist endret 2026 [6]
- Kvikksølv og kvikksølvforbindelser, unntatt alkylforbindelser (beregnet som Hg): 0,02 mg/m³, anmerkning ARG, sist endret 2024 [19]
- Kvikksølv, alkylforbindelser (beregnet som Hg): 0,01 mg/m³, anmerkning AH, sist endret 2024 [20]
Luftverdien begrenser hvor mye arbeidstakeren utsettes for. Den biologiske verdien begrenser hvor mye som faktisk er tatt opp i kroppen.
Plasseringen i forskriften
Definisjonen står i § 1-7, som har overskriften «Definisjoner – biologiske faktorer». Paragrafen definerer også begrepet «biologiske faktorer», altså mikroorganismer, cellekulturer, endoparasitter og prioner. Disse to begrepene er forskjellige: Biologiske faktorer handler om smitterisiko. Biologiske grenseverdier handler om kjemikalier målt i kroppen, og verdiene står i kapittel 5 om kjemikalier.
Approach: Jeg brukte Arbeidstilsynets grenseverdiliste (Vedlegg 1) i datasettene. Den har bare luftgrenseverdier, så definisjonen og § 5-2 er hentet fra den konsoliderte forskriftsteksten på Lovdata.