Avfallsforskriften forklart med kap 9, kap 11 og kap 13

Avfallsforskriften og hva kap 9, kap 11 og kap 13 krever

Avfallsforskriften (forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, FOR-2004-06-01-930) er Norges hovedforskrift om avfall. Den samler reglene om produsentansvar, deponi (kap. 9), forbrenning, farlig avfall (kap. 11) og grensekryssende forsendelser av avfall (kap. 13), og Miljødirektoratet er hovedmyndighet. Lovdata viser FOR-2025-12-18-2839 som siste endring, med virkning fra 1. januar 2026.

Forskriften hører under Klima- og miljødepartementet. Den ble fastsatt 1. juni 2004 og trådte i kraft 1. juli 2004. Hjemmelen er produktkontrolloven § 4 og en rekke paragrafer i forurensningsloven. Siden 2025 er også lov om bærekraftige produkter og verdikjeder (LOV-2024-06-25-69) med som hjemmel, etter FOR-2025-10-29-2214.

Kapitlene i avfallsforskriften

De fleste slår opp ett kapittel om gangen. Her er oversikten slik den står på Lovdata:

Kap. 18 er opphevet. Kap. 7B om fiskeredskap kom inn med endringen fra 1. januar 2026.

Avfallsforskriften kap 9 om deponering av avfall

Kap. 9 (§§ 9-1 til 9-16) skal sikre at deponering skjer forsvarlig og kontrollert. Kapitlet gjelder alle deponier, også interne deponier på produsentens eget område. Kapitlet omfatter også lagring av avfall i mer enn ett år før sluttbehandling, eller i mer enn tre år før gjenvinning eller behandling. Ren jord, radioaktivt avfall og avfall fra utvinningsindustrien er blant unntakene.

Hvert deponi er i én av tre kategorier etter § 9-5:

• kategori 1: farlig avfall
• kategori 2: ordinært avfall
• kategori 3: inert avfall og lett forurensede masser

§ 9-4 forbyr deponering av blant annet:

• biologisk nedbrytbart avfall, med mindre TOC er høyst 10 % eller glødetapet høyst 20 % (med egne unntak, for eksempel for forurenset jord, mudringsmasser og visse typer avløpsslam)
• flytende avfall, og avfall som er eksplosivt, etsende, oksiderende eller brannfarlig under deponiforhold
• smittefarlig avfall fra helse- og veterinærvirksomhet, og ukjente nye kjemikalier fra forskning
• hele og kvernede dekk (sykkeldekk er unntatt)
• industribatterier og blybatterier, unntatt rester etter behandling og gjenvinning av slike batterier
• avfall som er sortert ut for ombruk eller materialgjenvinning
• avfall som ikke oppfyller mottakskriteriene i vedlegg II

Det er forbudt å fortynne eller blande avfall bare for å komme under mottakskriteriene. Avfallet skal som hovedregel behandles før deponering (§ 9-6). Kategori 2 kan også ta imot stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall med tilsvarende utlekkingsegenskaper som ordinært avfall. Det kan ikke deponeres sammen med biologisk nedbrytbart avfall (§ 9-6).

Avfallsprodusenten må dokumentere at avfallet oppfyller kravene i vedlegg II gjennom en basiskarakterisering. Deponiet kontrollerer avfallet ved mottak og skal avvise avfall som ikke oppfyller kriteriene. Deponioperatøren trenger tillatelse etter forurensningsloven (§ 9-7) og må stille finansiell sikkerhet. Prisen for å levere avfall skal dekke alle kostnader, også nedlegging og etterdrift i minst 30 år (§ 9-10). Operatøren fører register over mengder, egenskaper, opprinnelse og produsent, og for farlig avfall eksakt plassering. Registeret oppbevares i 10 år (§ 9-12).

Avfallsforskriften kap 11 om farlig avfall

Kapittel 11 (§§ 11-1 til 11-18) gjelder lagring, transport og håndtering av farlig avfall. Avfall er farlig når det er klassifisert som farlig i vedlegg 1 (Den europeiske avfallslisten, EAL) eller oppfyller farekriteriene i vedlegg 2. Avfallsbesitteren må selv vurdere om avfallet er omfattet.

Hovedpliktene for en virksomhet der farlig avfall oppstår:

• Ikke bland farlig avfall med annet avfall, og ikke bland ulike typer der det gir fare for forurensning eller problemer videre (§ 11-5).
• Lever avfallet til et godkjent mottak, eller til utlandet etter kap. 13, minst én gang i året. Leveringsplikten slår inn når den samlede mengden passerer 1 kg, ikke 1 kg per type. Ved nedleggelse eller driftsstans over 3 måneder skal avfallet leveres med en gang (§ 11-8).
• Ta vare på skriftlig dokumentasjon av hvor avfallet ble levert i minst tre år.
• Fyll ut en deklarasjon og merk emballasjen med løpenummeret fra skjemaet (§ 11-12).

Deklarasjonsplikten (§ 11-12) ligger hos virksomheten som leverer avfallet. Bruker du en ekstern transportør, gjelder plikten når avfallet overleveres til transportøren. Ved direkte eksport til en virksomhet utenfor Norge gjelder kap. 13 i stedet for § 11-12. Det første mottaket kontrollerer deklarasjonen og sender den til Miljødirektoratet senest den 15. i måneden etter (§ 11-13). Mottaket betaler også deklarasjonsgebyret etter kap. 12, som er 75 kroner per tonn opp til 1 000 tonn mottatt per år. Farlig avfall kan ikke transporteres uten at den utfylte deklarasjonen følger lasten, med mindre virksomheten som har generert avfallet frakter det selv (§ 11-14). Viderelevering skal skje uten opphold over 24 timer.

Deklareringen skjer elektronisk i Avfallsdeklarering.no. En ny løsning for farlig og radioaktivt avfall ble tatt i bruk i juni 2026, og portalen ligger på avfallsdeklarering.miljodirektoratet.no.

Håndtering av farlig avfall krever som hovedregel tillatelse etter forurensningsloven § 11 (§§ 11-6 og 11-7). Kommunale mottak med lager på høyst 50 tonn er unntatt, og kan ta imot inntil 1 500 kg per år per avfallsbesitter. Forhandlere som tar imot farlig avfall fra produkter de selger, er også unntatt (§ 11-7). Kommunen skal ha mottak for husholdninger og for virksomheter med små mengder, opptil 1 000 kg per år per avfallsbesitter, uten betaling for husholdninger (§ 11-10). Ved konkurs skal bostyreren melde fra til statsforvalteren om typer og mengder over 1 kg (§ 11-9). Miljødirektoratet gir tillatelse til behandlingsanlegg og fører tilsyn med dem. Statsforvalteren gir tillatelse til mottak og mellomlagring, og fører tilsyn med de andre (§ 11-16).

Miljødirektoratet sendte i august 2026 på høring et forslag om endringer i kap. 11. Forslaget gjelder nye avfallskoder for batterier, fristene i § 11-13 og en grenseverdi i vedlegg 2, med foreslått ikrafttredelse 9. desember 2026. Sjekk om endringen er vedtatt før du oppdaterer rutinene.

Kapittel 13 om eksport og import av avfall

Kap. 13 er kort. § 13-1 gjør EUs avfallstransportforordning (EF) nr. 1013/2006 til norsk forskrift gjennom EØS-avtalen. Eksport til gjenvinning i land utenfor OECD følger i tillegg (EF) nr. 1418/2007. Det er forbudt å sende avfall til Svalbard. Miljødirektoratet er kompetent myndighet, fatter vedtak og fører tilsyn (§ 13-2).

Men (EU) 2024/1157 står ikke i kap. 13. Miljødirektoratet skrev 10. juli 2026 at det er forordning 1013/2006 som er gjeldende for grensekryssende avfallsforsendelser mellom EU-land og Norge, og at innlemmelsen i EØS-avtalen er forsinket. EU skal likevel anse Norge som et tredjeland (OECD/EFTA) frem til innlemmelsen. Konsekvensene er:

• Det blir importforbud for blandet husholdningsavfall fra EU til Norge.
• Plast som før gikk som EU3011 må gå som B3011, som har strengere krav til renhet. B3011 fra EU til Norge krever melding og samtykke.
• Grønnlistet EE-avfall under GC010 og GC020 blir meldepliktig mellom Norge og EU.

Den samme veiledningen oppgir at DIWASS ble satt i drift 21. mai 2026. Plikten til å sende Annex VII i DIWASS er utsatt til 1. januar 2027. Dagens ordning, også papir, gjelder ut 2026.

Hva er meldepliktig avfall?

Meldepliktig avfall er alt farlig avfall, alt avfall til sluttbehandling, blandet avfall som husholdningsavfall, og avfall som ikke oppfyller kravene til grønnlistet avfall. For slikt avfall må du ha samtykke fra alle involverte myndigheter før eksporten. Prosessen går slik:

1. Klassifiser avfallet og sjekk reglene i mottakslandet.
2. Inngå kontrakt med mottakeren og still finansiell garanti.
3. Søk om samtykke.
4. Forhåndsmeld hver forsendelse minst tre virkedager før den starter.
5. Tolldeklarer og rapporter årlig.

Miljødirektoratet anbefaler å beregne minst 3 til 4 måneder fra start til første forsendelse. Gebyret er 15 800 kroner per søknad om samtykke til import eller eksport, fra 1. januar 2026, med forfall 30 dager etter faktura (FOR-2025-12-05-2427). Satsen justeres årlig etter konsumprisindeksen. Ved brudd, for eksempel forsendelse uten forhåndsmelding og samtykke, kan Miljødirektoratet ilegge overtredelsesgebyr (§ 13-4).

Alle som eksporterte eller importerte meldepliktig avfall i fjor skal rapportere til Miljødirektoratet innen 1. mars. Saker som er behandlet i DIWASS rapporteres der i stedet.

Grønnlistet avfall

Grønnlistet avfall kan bare gå til gjenvinning. Det trenger vanligvis ingen søknad, men et fullstendig utfylt Annex VII må følge forsendelsen. Den generelle veiledningen er fra februar 2024. Ved handel med EU må du også følge den nyere veiledningen om grensekryssforordningen, særlig for plast og EE-avfall.

Kap. 13A for transportører, forhandlere og meglere

Etter kap. 13A må virksomheter som frakter, handler med eller megler avfall ha "avfallstransport", "handel med avfall" eller "avfallsmegling" i formålet sitt i Enhetsregisteret (§ 13a-2). Forhandlere og meglere av farlig avfall fører en kronologisk journal og oppbevarer den i minst fem år (§ 13a-3).

Vil du se hele svaret med kildehenvisninger, har RegAffairs AI svart på spørsmålene om avfallsforskriften, kap. 11, kap. 9 og eksport. Før du sender avfall over grensen, sjekk Miljødirektoratets side om ny grensekryssforordning.