Drikkevannsforskriften og kravene til små og private vannverk
Drikkevannsforskriften krever trygt vann fra små og private vannverk. Se krav til registrering, grenseverdier, prøvetaking og rapportering til Mattilsynet.
Drikkevannsforskriften krever trygt drikkevann og stiller krav til vannverkseierens farekartlegging, internkontroll og prøvetaking. Også små og private vannverk omfattes, men registrering, plangodkjenning og årsrapportering har ulike vilkår i forskriften.
En forsyning til bare én bolig eller fritidsbolig er en egen kategori: enkeltvannforsyning. Eieren har fortsatt ansvar for trygt vann. Det betyr ikke at alle pliktene for vannverkseiere automatisk gjelder for én bolig. Skillet følger av §§ 3–5.
Hvem gjelder drikkevannsforskriften for?
For et privat vannverk er det ikke nok å se på eierformen. Hvem vannet leveres til, dimensjonert kapasitet og produsert vannmengde har betydning for hvilke plikter som gjelder. Mattilsynets registreringsveiledning omfatter forsyning til minst to abonnenter, og også én abonnent som ikke er en bolig eller fritidsbolig. Et privat vannverk til to boliger er derfor en annen vannforsyning enn en enkeltvannforsyning. Se veilederen til drikkevannsforskriften.
Forskriften omfatter dessuten vann brukt i næringsmiddelforetak der det stilles krav om drikkevann. Et næringsmiddelforetak med egen vannforsyning til bare én virksomhet faller likevel inn under registreringsveiledningen, fordi den ene abonnenten ikke er en bolig eller fritidsbolig, og pliktene må avklares deretter. En virksomhet som mottar kommunalt vann, blir derimot ikke automatisk et selvstendig vannverk på grunn av det interne ledningsnettet. Dette skillet fremgår av forskriften og Mattilsynets veileder.
For enkeltvannforsyning gjelder fortsatt kravet om helsemessig trygt vann. Vannet skal være klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Forbudet mot å forurense drikkevann gjelder også her. Én bolig er altså ikke fritatt fra krav til selve vannkvaliteten, selv om eierpliktene er annerledes enn for et vannverk. Se §§ 4–5.
Registrering er ikke det samme som plangodkjenning
En vanlig feil er å bruke 10 m³ per døgn som en generell nedre grense for alle plikter. Registrering etter § 17 har ingen slik volumgrense. Plangodkjenning og årsrapportering har egne terskler, og sårbare abonnenter har ulik betydning i bestemmelsene. Forskriften skiller mellom disse pliktene:
| Plikt | Når gjelder den? | Tidspunkt |
|---|---|---|
| Registrering, § 17 | Vannforsyningssystemer skal registreres, uten en generell nedre grense på 10 m³/døgn. | Nye systemer registreres før byggestart. Opplysningene holdes oppdaterte. |
| Plangodkjenning, § 18 | Systemer som skal dimensjoneres for minst 10 m³ produsert vann per døgn, eller forsyne én eller flere sårbare abonnenter. | Godkjenning før byggestart. Klart-til-drift registreres før driftsstart. |
| Årsrapportering, § 25 | Systemer som produserer minst 10 m³/døgn. | Analyseresultater og relevante opplysninger innen 15. februar året etter. |
En sårbar abonnent er ikke et eget alternativ til volumgrensen for årsrapportering etter § 25. Et lite system kan likevel omfattes av plangodkjenning på grunn av en sårbar abonnent. Vurder hver plikt etter sin bestemmelse, ikke etter én felles terskel. Se §§ 18 og 25.
Ved registrering trengs blant annet systemnavn og eieropplysninger. Registreringen omfatter også dimensjonert produksjon, abonnentantall, råvannskildetype, inntakskoordinater og behandling. Organisasjonsnummer eller eierens fødselsdato inngår i opplysningene etter § 17.
Den gamle registreringsfristen 1. juli 2018 er ikke en kommende frist. § 18 har et historisk unntak for systemer som var i drift uten godkjent plan 1. januar 2017. Unntaket fritar ikke fra registrering etter § 17, og det er ikke et generelt fritak ved senere vesentlige endringer. Endringer som har betydning for produksjonen av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann, gjør at vannverkseieren skal følge plangodkjenningsreglene i § 18 første ledd. Les §§ 17–18 ved arbeid med eldre anlegg.
Hvilket døgnvolum skal brukes?
Bruk ikke årsgjennomsnittet når du vurderer produsert vann per døgn. Definisjonen i § 3 bokstav f bruker gjennomsnittsdøgnet i uken med høyest produksjon. Uten vannmåler beregnes volumet med antall personer i uken med flest forsynte personer, multiplisert med 0,2 m³. Sesongtoppen kan derfor få betydning for vurderingen. Se definisjonen i forskriften.
Før registrering bør eieren samle opplysningene om kapasitet, abonnenter og vannkilde. Vurder deretter plangodkjenning og rapportering separat. Hold registrerte opplysninger oppdatert når forholdene endres. Grunnlaget er §§ 17–18 og 25.
Ny drikkevannsforskrift eller endringer i den gamle?
Et søk etter "ny drikkevannsforskrift" betyr ikke at hele forskriften er ny. Forskriften ble vedtatt 22. desember 2016 og trådte generelt i kraft 1. januar 2017. Veiledningsoppdateringer er heller ikke i seg selv forskriftsendringer. Bruk den konsoliderte forskriften for regelteksten og veilederen for forklaringene.
Drikkevannsforskriftens grenseverdier
Vedlegg 1 angir grenseverdier for drikkevann. Tabellen viser noen utvalgte parametere, ikke en fullstendig oversikt over krav til drikkevann. Alle verdiene nedenfor er hentet fra vedlegg 1.
| Parameter | Norsk grenseverdi |
|---|---|
| E. coli | 0/100 ml |
| Intestinale enterokokker | 0/100 ml |
| Nitrat | 50 mg/l |
| Bly | 10 µg/l |
| Sum 4 PFAS | 0,004 µg/l, tilsvarende 4 ng/l |
Sum 4 PFAS omfatter PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS. Den norske grensen gjelder fra 1. januar 2026, mens selve endringsforskriften trådte i kraft 19. desember 2025. Se endringsforskriften og § 32 med vedlegg 1.
Vedlegg 1 knytter obligatorisk PFAS-analyse til at farekartleggingen viser mulig forekomst i vanntilsigsområdet. Dette er ikke et generelt fritak fra kravet om trygt vann. Bruk den norske sum 4-grensen ved vurderingen her, og ikke bytt den ut med en EU-verdi for andre PFAS-grupper. Se forskriften og Mattilsynets PFAS-veiledning.
Farekartlegging og internkontroll i små vannverk
Et vannverk trenger mer enn registrering og analyseresultater. Vannverkseieren skal holde farekartleggingen oppdatert, håndtere farene og ha internkontroll. Grunnpliktene gjelder også mindre systemer. Internkontrollen skal være skriftlig ved minst 10 m³/døgn eller sårbare abonnenter. Mattilsynet kan også pålegge skriftlighet for mindre systemer. Kravene følger av §§ 5–7.
Prøvetakingsplanen skal bygge på farekartleggingen. Den skal være oppdatert og faktisk gjennomføres. Et minimum i en tabell avgjør derfor ikke alene om prøvetakingen er tilstrekkelig for et bestemt vannverk. Farekartleggingen kan vise behov for flere prøver enn minimumskravene. Se § 19.
Prøvetaking og kontroll av drikkevann
Forskriften har egne minimumskrav for råvann og drikkevann i §§ 20–21. Disse må vurderes hver for seg. Ikke overfør minimumstallene automatisk til en enkeltvannforsyning. Analysene skal utføres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. En prøve av råvannet erstatter dermed ikke kravet til kontroll av drikkevannet. Se §§ 20–21.
For produksjon under 10 m³/døgn, uten sårbare abonnenter, er minimum én råvannsprøve årlig. I tillegg kreves minst én gruppe A-prøve av drikkevannet årlig. Det er to ulike prøvekrav. En tom celle for gruppe B i minimumstabellen gir ikke et generelt fritak fra kjemiske kvalitetskrav eller risikobasert prøvetaking. Se prøvetakingsbestemmelsene.
Ved nøyaktig 10 m³/døgn overlapper radene for antall råvannsprøver i § 20. I § 21 gjelder overlappen ved 10 m³/døgn uten sårbare abonnenter. Avklar prøvefrekvensen med Mattilsynet før planen fastsettes. Det samme rådet gjelder ved andre overlappende tabellgrenser. Bruk forskriftsteksten sammen med veilederen, fremfor å anta at eksemplet for produksjon under 10 også gjelder ved nøyaktig 10.
Fra minst 10 m³/døgn gjelder et utvidet minimum av analyseparametere i råvannet. Dette avgjør ikke alene antallet prøver ved en overlappende tabellgrense. Reduksjon etter § 21 krever en kvalifisert risikovurdering som Mattilsynet har akseptert. E. coli-analysen kan ikke reduseres gjennom denne ordningen. Se §§ 20–21.
Forurenset drikkevann og Mattilsynets tilsyn
Ved avvik skal vannverkseieren undersøke årsaken og rette forholdet etter § 22. Ved mulig helsefare har §§ 23–24 egne vilkår om umiddelbar varsling. Ikke vent på årsrapporteringen dersom hendelsen omfattes av disse varslingspliktene. Samtidig utløser ikke ethvert avvik automatisk samme varsling. Se §§ 22–25.
Registrering erstatter ikke vannverkseierens løpende ansvar. Mattilsynet fører tilsyn med drikkevann og kan fatte vedtak etter § 28, med unntak for §§ 26–27 om kommunale og fylkeskommunale plikter. Eierens ansvar for trygt vann består også etter at systemet er registrert. Se §§ 5 og 28.
Bruk forskriften og Mattilsynets veileder når du fastsetter pliktene for ditt system. RegAffairs AI har også en svartråd om krav til små vannverk og registrering av private vannverk.