Forskrift om tiltaks- og grenseverdier forklart for HMS-arbeid
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier setter grenser for eksponering på jobb. Finn kjemikalieverdier i vedlegg 1, og les anmerkninger og overgangsregler.
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier i HMS-arbeidet
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier fastsetter grenser for eksponering i arbeidsmiljøet. For kjemikalier viser § 5-1 til luftgrenseverdiene i vedlegg 1, der du må lese både verdi, referanseperiode, anmerkninger og noter. Bruk den gjeldende forskriften hos Lovdata når du slår opp et stoff.
Forskriften gjelder også fysiske og biologiske faktorer. Arbeidsgiveren har ansvar for at kravene gjennomføres, og kjemikaliekapitlet gjelder også virksomheter uten ansatte. Her handler veiledningen om kjemikalier på arbeidsplassen, ikke om alle forskriftens eksponeringsgrenser. Se forskriftens §§ 1-1 til 1-3.
Hva er en grenseverdi for kjemisk eksponering?
En kjemisk grenseverdi gjelder vanligvis gjennomsnittskonsentrasjonen i arbeidstakerens pustesone over åtte timer. Referanseperioden er derfor en del av verdien. Et måleresultat må vurderes mot riktig periode, ikke bare mot tallet i tabellen. Se definisjonen i § 1-6 og Arbeidstilsynets veiledning om grenseverdier.
Noen oppføringer har også korttidsverdi eller takverdi. Forskjellen er praktisk viktig når eksponeringen varierer gjennom arbeidsdagen:
| Verdi | Hva den gjelder |
|---|---|
| Åttetimersverdi | Gjennomsnittskonsentrasjonen i pustesonen over åtte timer |
| S, korttidsverdi | En verdi som ikke skal overskrides i den oppgitte perioden, normalt 15 minutter |
| T, takverdi | En øyeblikksverdi i pustesonen som ikke skal overskrides |
Definisjonene står i forskriften og innledningen til vedlegg 1. Et åttetimersgjennomsnitt kan ikke brukes som en generell korttidsgrense. Kontroller derfor om stoffoppføringen har en egen S- eller T-verdi før du vurderer korte eksponeringsperioder. Hvis den mangler, se Arbeidstilsynets veiledning om kortvarige overskridelser.
Slik finner du et stoff i vedlegg 1
Start med stoffets identitet. Vedlegg 1 har kolonner for CAS-nummer, navn, ppm, mg/m³, anmerkninger og siste endring. CAS-nummeret hjelper når stoffnavnet varierer mellom språk eller dokumenter. Tabellen finnes i den konsoliderte forskriften.
Denne arbeidsrekkefølgen gjør oppslaget lettere. Den er praktisk veiledning, ikke en egen lovbestemt prosedyre:
- Åpne gjeldende vedlegg 1 og søk etter CAS-nummeret.
- Kontroller at navnet og eventuell gruppeoppføring passer til stoffet. Prøv navn og synonymer dersom CAS-søket ikke gir treff.
- Les verdien i ppm og/eller mg/m³ slik den står i oppføringen. Kontroller eventuell støvfraksjon eller annet beregningsgrunnlag.
- Les anmerkninger og tallnoter. Se også etter korttidsverdier, takverdier og overgangsbestemmelser.
- Fortsett risikovurderingen hvis du ikke finner en verdi. Manglende treff betyr ikke at stoffet er ufarlig.
Oppslagsrådene bygger på Arbeidstilsynets veiledning om grenseverdier for kjemisk påvirkning. Ikke avslutt søket etter bare ett mislykket CAS-oppslag. En relevant gruppeoppføring kan være nødvendig for å finne riktig verdi.
Les anmerkningene sammen med tallet
Anmerkningene gir opplysninger som tallverdien alene ikke viser. Noen av de mest nyttige ved et kjemikalieoppslag er:
| Anmerkning | Betydning |
|---|---|
| H | Stoffet kan tas opp gjennom huden |
| K | Stoffet skal betraktes som kreftfremkallende |
| A | Stoffet kan gi allergi eller annen overfølsomhet i øyne eller luftveier, eller allergi ved hudkontakt |
| M | Stoffet skal betraktes som mutagent |
Forklaringene står i innledningen til vedlegg 1. Bokstavene er ikke CLP-farekoder. Arbeidstilsynet forklarer at fareanmerkningene bygger på vitenskapelige data om stoffenes egenskaper, ikke en direkte kopi av CLP-klassifiseringen.
Du kan også møte anmerkningene E og G. E viser at EU har fastsatt en veiledende grenseverdi og/eller anmerkning. G viser at EU har fastsatt en bindende grenseverdi og/eller anmerkning. Les bokstavene som del av den norske stoffoppføringen, sammen med tallene og øvrige noter. Begge forklaringene finnes i innledningen til vedlegg 1.
Kontroller notene før du bruker verdien
En tabellrad kan ha en overgangsregel som påvirker hvilken verdi du skal bruke. Diisocyanater er et eksempel: endringen fra april 2026 har både tabellverdier og en note med overgangsverdier til og med 30. desember 2028. Les derfor oppføringen sammen med noten, slik de står i endringsforskriften om bly og diisocyanater.
Forskriftens siste endringsdato forteller heller ikke når alle kjemikalieverdiene ble endret. Endringen fra juni 2026 gjelder for eksempel vedlegg 5 og 6 om elektromagnetiske felt. Den er ingen generell oppdatering av kjemikalietabellen. Se endringsforskriften fra juni 2026.
Hva betyr biologisk grenseverdi?
En biologisk grenseverdi gjelder konsentrasjonen av en agens, dens metabolitt eller en effektindikator i et biologisk miljø. Det kan være blod eller urin. Dette er noe annet enn å måle konsentrasjonen i arbeidsluften. Definisjonen står i § 1-7.
De fastsatte biologiske grenseverdiene for bly og kvikksølv står i § 5-2. Du skal altså ikke lete etter dem i vedlegg 2. Det vedlegget lister klassifiserte biologiske faktorer og smitterisikogrupper. Bruk § 5-2 i gjeldende forskrift når du trenger de biologiske verdiene.
Under grenseverdien betyr ikke risikofritt
Grenseverdier er ikke skarpe skiller mellom farlig og ufarlig eksponering. Arbeidstilsynet peker på at helseskade eller ubehag kan oppstå selv når verdien overholdes. Individuell følsomhet, samtidig eksponering og fysisk arbeidsbelastning kan påvirke risikoen. Konsentrasjonene skal søkes holdt så lave som mulig.
RegAffairs AI har et kildebelagt svar om forskriften og stoffoppslag. Bruk grenseverdiene som grunnlag for vurderingen av arbeidsmiljøet, ikke som erstatning for den. Arbeidsgiveren må fortsatt kartlegge kjemikalieeksponeringen, vurdere risikoen og gjennomføre tiltak.