Q.01

Hvilke stoffer regnes som miljøgifter i Norge (Miljødirektoratets prioritetsliste), hvilke er forbudt etter produktforskriften og POPs-reglene, og hvilke krever samtykke ved eksport etter PIC-forskriften / Rotterdamkonvensjonen?

Svaret er tre ulike lister med ulik rettsvirkning. Prioritetslisten er Miljødirektoratets liste over miljøgifter som skal fases ut. Den er ikke et forbud og omfatter 33 stoffer og stoffgrupper, til sammen om lag 360 enkeltstoffer. Forbudene står i produktforskriften: nasjonale forbud i kapittel 2 og POP-ene i kapittel 4, som gjennomfører POPs-forordningen (EU) 2019/1021 og Stockholmkonvensjonen. Eksportvarsling og eksplisitt forhåndssamtykke følger av forskrift om varsling ved eksport av visse farlige kjemikalier (FOR-2020-11-04-2293). Miljødirektoratets liste 103 til den forskriften har 127 oppføringer.

Approach: Jeg har gått gjennom Miljødirektoratets liste 103 over eksportregulerte kjemikalier, Stockholmkonvensjonens POP-liste og ECHAs liste etter POPs-forordningen. Prioritetslisten og produktforskriften finnes ikke i datasettene mine, så de delene bygger på offisielle sider fra Miljødirektoratet og Lovdata, og bare på søkeutdrag.

1. Miljøgifter: den norske prioritetslisten

  • Ifølge Miljødirektoratet er listen et verktøy som viser hvilke stoffer myndighetene skal prioritere. Den er ikke et regelverk eller en forbudsliste. Det nasjonale målet var at utslippene skulle stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.
  • Stoffgruppene er:
    • Tungmetaller: arsen, bly, kadmium, krom og kvikksølv.
    • Hormonforstyrrende stoffer: bisfenoler (BPA, BPB, BPS m.fl.), ftalater som DEHP, og alkylfenolene nonylfenol og oktylfenol med etoksilater.
    • Flammehemmere: bromerte flammehemmere, klorparafinene SCCP og MCCP, Dekloran pluss og Dekloran 602, og PCB.
    • PFAS: PFOS, PFOA og C9–C14 PFCA.
    • Andre grupper: TBT og andre organiske tinnforbindelser, PAH, UV-beskyttere (blant annet UV-328), dioksiner og furaner, siloksanene D4, D5 og D6, klororganiske stoffer som triklosan, og andre organiske stoffer.
  • Jeg fikk ikke tak i den fullstendige tabellen med alle om lag 360 enkeltstoffene, så listen over gir gruppene, ikke hvert enkeltstoff.

2. Forbudt etter produktforskriften og POPs-reglene

  • Kapittel 2 (§§ 2-1 til 2-34) inneholder blant annet disse forbudene:

    • PCB (§ 2-1).
    • Kvikksølv og kvikksølvforbindelser i stoffer og stoffblandinger (§ 2-3). Forbudet gjelder produksjon, import, eksport, omsetning og bruk, også til analyse og forskning.
    • Pentaklorfenol i tekstiler og lær over 5 ppm (§ 2-10).
    • Blyhagl på skytebane (§ 2-2).
    • Oktylfenol og oktylfenoletoksilater.
    • Akrylamid og metylolakrylamid til tetting av vannlekkasjer i byggearbeid.
    • Eksport av produkter som etter visse oppføringer i REACH vedlegg XVII ikke kan omsettes.

    Dette bygger på søkeutdrag, ikke på en gjennomlest paragraf-for-paragraf-liste.

  • Kapittel 4 (POP-er) gjennomfører POPs-forordningen (EU) 2019/1021. Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 10. desember 2021.

  • Endringer i 2026:

    • 10. februar 2026: endringen for fem PBDE-er, forordning (EU) 2025/1482, ble gjennomført i norsk rett.
      1. mars 2026: fire delegerte forordninger ble gjennomført:
      • Dekloran pluss (2025/1930) og UV-328 (2025/843) ble oppført i vedlegg I del A.
      • PFOA-unntakene for brannskum ble forlenget (2025/1404).
      • PFOS-reglene ble justert, og ett unntak ble fjernet (2025/718).

  • Stockholmkonvensjonen omfatter 37 POP-er, blant annet:

    • Klorpyrifos [1].
    • MCCP [2].
    • Langkjedete PFCA-er [3].
    • PFHxS [4].
    • DDT og PFOS, som står i vedlegg B (restriksjon) [5][6].

    Alle 37 står i panel-dokumentet. ECHAs liste etter POPs-forordningen har 483 enkeltoppføringer i vedlegg I.

3. Eksportvarsling og samtykke (Rotterdamkonvensjonen)

  • Hvilke stoffer: Vedlegg 1 til forskriften gjengir Rotterdamkonvensjonens vedlegg III.
  • Når samtykke kreves: Har importlandet ikke kunngjort sin importbeslutning, må eksportøren be om og få eksplisitt forhåndssamtykke fra importlandet. Unntaket er når kjemikaliet allerede er godkjent for bruk der.
  • Frister: Stoffer under samtykkeprosedyren skal varsles 60 dager før første eksport hvert år. Stoffer som er forbudt eller strengt regulert i Norge, skal varsles 30 dager før.
  • Hvem du varsler: Industrikjemikalier og biocider varsles til Miljødirektoratet, plantevernmidler til Mattilsynet. Nye importbeslutninger må følges senest seks måneder etter at de er publisert i PIC-sirkulæret.
  • Liste 103: De 127 oppføringene er:
    • 39 plantevernmidler merket «forbudt», for eksempel aldrin [7] og alkylkvikksølvforbindelser [8].
    • 21 industrikjemikalier merket «forbudt» eller «strengt regulert», for eksempel asbestfibre som krokidolitt [9], PCB [10] og pentaklorfenolsalter [11].
    • 67 oppføringer bare merket «Vedlegg 1» eller uten angivelse, for eksempel karbofuran [12], HBCDD [13], PFOA [14] og terbufos [15].
  • Avvik i registeret: Flere kvikksølvforbindelser er merket «Vedlegg I … og Vedlegg II» [16]. I 2020-forskriften er vedlegg 2 derimot skjemaet for varsel og samtykke, så merkingen ser ut til å stamme fra den eldre forskriften.

Overlapp mellom listene

Mange stoffer står på alle tre, for eksempel PCB, kvikksølv, PFOS/PFOA, HBCDD, PBDE, SCCP og pentaklorfenol. De er da prioriterte miljøgifter, forbudt i Norge og omfattet av varslingsplikt ved eksport.

Panel-dokumentet har alle 127 oppføringene på liste 103 og alle 37 POP-ene etter Stockholmkonvensjonen, med kildehenvisninger.

Kilder:

Q.02